Som odelsgutt måtte hennes far nøye seg med folkeskolen.

Men om utdannelsen var lav, var engasjementet høyt i Toppe-hjemmet også den gang Bergens kanskje fremste skolepolitiker var ung og lovende.

— Vi diskuterte og snakket sammen om alt mulig. Samfunnsengasjementet var stort, men den gang visste jeg jo ikke at det var politikk, men det var det jo, sier Kjersti Toppe.

Det er en tradisjon som lever videre hjemme hos Toppe, mannen og de seks barna i alderen 3-15 år.

— Det er sjelden vi voksne kan føre en sammenhengende samtale uten å bli avbrutt.

Få galleribesøk

— Vi forsøker jo å spise sammen så ofte vi kan, men vi er ikke så veldig bevisste. Vi har venner som er langt mer strikse på det at de alltid skal ha middagen sammen.

— Jeg kan lese, hvisker fem og et halvt år gamle Sunniva. Hun skal begynne på skolen til høsten.

Kjersti Toppe vil ikke automatisk tilskrive dette «høy kulturell aktivitet».

— Vi er nok ikke aktive på alt dette som gir høy aktivitet i denne undersøkelsen. Det blir blant annet liten tid til løping på byens gallerier og kunstsamlinger.

- Vanskelig

Funnene i analysen synes hun er spennende. Om det er så lett å overføre denne kunnskapen til politikk, er hun mer usikker på.

— Vi kan vanskelig gå inn å styre hva folk snakker om rundt middagsbordet.

— Så politikken stopper ved inngangsdøren til de private hjem?

— Ja, i slike saker gjør den nok det. Men vi kan kanskje stimulere på andre måter. For eksempel gjennom «den kulturelle skolesekken» som gir byens skoleelever et bredt møte med Bergens kulturliv.

FROKOSTENS ANKERETAPPE: Sunniva Toppe Tollaas, Kjersti Toppe og Ellisiv Toppe Tollaas gjennomfører ankeretappen på dagens frokost. Når BT er på besøk, er allerede mann og fire barn ute av huset.
Høvik, Tor