— Høyre må bli mer konservativ i ordets beste betydning, mener Torbjørn Røe Isaksen (30). Til Høyres landsmøte som åpner i Oslo i dag, er han på gaten med noe så sjeldent som en ideologisk bok. «Høyre om!», heter den. Den er et oppgjør med både sosialisme og liberalisme. Eller, om vi vil, et oppgjør med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

Bare administrasjon

— Det handler om å ta vare på de verdiene vi som samfunn bærer med oss. Jeg mener at vi sluttet å snakke om konservatismen da ideologiene ble erklært død på 1990-tallet. Siden den gang har politiken handlet om å administrere samfunnet. Det startet med Gro Harlem Brundtland og har fortsatt under andre regjeringer. På veien har vi mistet noe overordnet å tro på. Jeg mener det er på tide å gjeninnføre den konservative tenkningen: Tenke i lange linjer og ikke ta brå beslutninger ut fra populistiske og kortsiktige hensyn.

— Høyres problem oppstår når prinsippene blir borte og bare politikken står igjen.

— Er dette et oppgjør med Erna Solberg og den sittende ledelsen i ditt parti?

— Nei, og jeg mener ikke det er rett å stadig skifte partileder. Erna viste etter valget i 2005 vilje til å tenke mindre økonomi og mer på menneskene som levere i dette samfunnet. Men høyresiden trenger en fornyelse. Vi må se samfunnet i et bredere perspektiv enn i dag, sier den avtroppende Unge Høyre-lederen.

Det er ikke tilfeldig at vi møtes i bibliotekbaren på ærverdige Hotel Bristol, i beste lunchtid. Rundt oss sitter dannede mennesker med serviett på brystet, nedsenket i dype stoler, mens de inntar sine snitter med kaffe eller hvitvin.

Mindre stat

— Hvordan tror du Norge hadde sett ut om det konservative Høyre hadde dominert norsk politikk, slik Arbeiderpartiet har gjort, i nesten hele etterkrigstiden?

— Vi hadde hatt en velferdsstat, men med litt mindre statlig dominans, større grad av private løsninger. Men bevares, på enkelte områder trengs det mer politikk, på andre mindre.

— Jeg mener for eksempel at innenfor genforskning og bioteknologi har sosialistene latt det gå altfor langt, der vil jeg styre mer. Mens for eksempel skolen bør styres mindre.

Røe Isaksen er også opptatt av det han kaller de små fellesskap, som andre kaller «sivil sektor».

— Den konservative visjonen er å gjenreise enkeltmenneskers, familiers og lokalsamfunns evne til å løse problemer uten politikkens hjelp. Da bygger vi mange sterke fellesskap, i stede for ett stort.

Grådighet uten kultur

Både boken og vår samtale er et kraftig oppgjør med den liberalistiske politikken. Den som Frp står for, og som Røe Isaksen karikerer gjennom figuren Gordon Gekko i kultfilmen «Wall Street»

— Greed is good, sa han, men det var en grådighet uten kultur, uten grenser. Han trenger en moralsk standard som ikke står og faller på hvor mye penger den innebærer.

— I likhet med kommunismen ser liberalismen ikke mennesket, bare tall, nummer og systemer. Kommunister og liberalister har intet opphav, ingen arv, ingen kulur og ingen felles fremtid.

— De ekstreme truer med å pulverisere fellesskapet.

Da er konservatismen redningen, mener Torbjørn Røe Isaksen.

GIR SEG: Vi må se samfunnet i et bredere perspektiv enn i dag, sier den avtroppende Unge Høyre-lederen, Torbjørn Røe Isaksen.
Bjelland, Håvard