— DET ER LETT Å SITTE der distansert i Høyesterett, uten å se saken i hvitøyet. Lagmannsretten bygger på en rekke beviser, hører vitner og er på åstedet, altså et bredt og solid grunnlag for å vurdere sjåførens forhold, sier Gunnar Ravlo.

— Høyesterett bygger ene og alene på et lite konsentrat av saken, en oppsummering fra lagmannsretten. De har ingen bevisførsel, hører ingen vitner og er ikke med på noen rekonstruksjon.

Ravlo mener at Høyesterett derfor ikke får den nærhet til saken som er nødvendig for å se nyansene.

— Det er et altfor tynt grunnlag til å dømme noen for drap, sier han.

Som eksempel peker Ravlo på et av de avgjørende momentene i dommen mot Ola Sandøy.

BÅDE TINGRETTEN OG HØYESTERETT sa seg enig med aktor at situasjonen krevde samme aktsomhet som ved rygging og viser til trafikkreglenes §11: «Er utsikten ikke tilstrekkelig, må det ikke foretas rygging eller vending uten at en annen passer på eller fører ved selvsyn har forvisset seg om at det ikke kan oppstå fare eller skade».

I praksis betyr det at Sandøy enten måtte ha gått ut av bilen i et av Trondheims mest trafikkerte kryss, og sjekket at det ikke sto noen syklister i blindsonen på høyre side eller foran vogntoget før han satte seg inn igjen og kjørte, eller at han måtte hatt en hjelpemann utenfor bilen som i krysset sørget for at ingen befant seg i vogntogets blindsoner. I Høyesteretts kjennelse står det at sammenligningen med ryggebestemmelsene er «treffende».

— Her kommer forskjellen på teori og praksis inn i bildet, sier Gunnar Ravlo.

Da saken var oppe for Høyesterett ble det lagt frem en undersøkelse utført av Per Haukeberg ved avdeling for trafikklærerutdanning på Høgskolen i Nord-Trøndelag. 30 yrkessjåfører fikk anonymisert forelagt scenariet fra Trondheims gater. Nesten alle svarte at de hadde opptrådt på samme måte som Sandøy i en tilsvarende situasjon.

— Når kravet til aktsomhet er i utakt med vanlig og fornuftig handle- og reaksjonsmåte blant sjåfører, tjener en slik dom til en svekkelse av tilliten til rettssystemet.

HØYESTERETT HAR FÅTT forelagt både funnene i BTs undersøkelse og kritikken fra advokat Gunnar Ravlo. De har valgt å avstå fra å kommentere. Det begrunnes med at det er praksis for Høyesterett å ikke kommentere avgjørelser.