I 1997 ble det levert inn 153 anmeldelser for incest i Norge. Av disse ble totalt 110 saker (71 %) henlagt av politiet. 22 av de henlagte anmeldelsene ble avsluttet som «intet straffbart forhold», en betegnelse som er fullstendig frikjennende for den som er anklaget.

Dermed utgjorde grunnløse anmeldelser hele 14,4 % av alle incestanmeldelsene det året. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

— Hevnmotiv ligger bak Problemstillingen med falske sexanmeldelser er velkjent for politiet.

— En rekke saker om incest viser seg dessverre å være oppdiktede. Det har blant annet ført til at en rekke straffesaker er blitt etterforsket på nytt de siste årene, bekrefter assisterende direktør Odd Malme i Politidirektoratet.

Også bergenspolitiet møter på oppdiktede incest- og voldtektspåstander.

— Falske sexanmeldelser dukker opp hos oss fra tid til annen, bekrefter avdelingssjef Tove Lian Mathiesen for person- og voldsavsnittet ved Hordaland politidistrikt.

— Hva er det som ligger bak når noen inngir falsk anmeldelse om noe så alvorlig?

— Når det gjelder incest eller overgrep mot barn, er det ofte et hevnmotiv overfor en tidligere partner som ligger bak.

— Falske voldtektsanmeldelser bunner gjerne i at den som anmelder har vært utro og har et forklaringsproblem overfor samboer eller ektefelle, sier politiavdelingssjefen.

— Men dette er ikke noe spesielt stort problem, presiserer hun.

Politiet motanmelder

Prosentsatsen for grunnløse incestanmeldelser er markant høyere enn tilsvarende tall for andre anmeldte seksualforbrytelser. Av totalt 1494 sexanmeldelser var 129 (8,6 %) beviselig grunnløse. Nærmest kommer tallene for voldtektsanmeldelser, hvor 9,0 % av anmeldelsene viste seg å være beviselig grunnløse.

— Hva skjer når politiet oppdager at noen har levert inn en grunnløs sexanmeldelse?

— Bevisst falske anmeldelser blir alltid motanmeldt. Men slikt er ofte vanskelig å bevise, sier Lian Mathiesen.

- Uheldig for incestofre

De ansatte ved Støttesenteret mot incest i Hordaland (SMIH) er ikke kjent med mange konstruerte overgrepssaker.

— Vi har ikke sett noen flere saker hvor kvinner har satt frem falske incestanklager enn de som er kommet frem i mediene. Disse sakene er imidlertid svært uheldige for alle som har vært utsatt for reelle overgrep, sier konsulent og fungerende daglig leder Bente Holmedal ved SMIH. Hun reagerer i tillegg på den høye henleggelsesprosenten for incestsaker.

— Kravet til bevisførsel for incest og seksuelle overgrep ligger veldig høyt. Derfor er det all grunn til å tro alle henleggelsene skjuler noen overgripere som får gå fri fordi politiet ikke kan bevise at de har gjort noe, sier Holmedal.

- Tungt ikke å bli trodd

Politiavdelingssjef Lian Mathiesen vedgår at de høye beviskravene trolig fører til at noen sex-forbrytere ikke blir dømt.

— Vår viktigste oppgave i forhold til offeret er da å forklare dem at vi har tatt dem på alvor og at vi tror på det de sier.

— Hvordan reagerer kvinnene?

— Noen tar det bra, men mange syns selvfølgelig at det er svært tungt. Vi opplyser også om at politiets avgjørelse kan ankes til statsadvokaten og riksadvokaten, sier Lian Mathiesen.