INGA SVERDRUP

KJETIL OLSEN

Ifølge Toska, som er den selvutnevnte hovedmannen bak ranet, var det uaktuelt å droppe skarp ammunisjon. Da hadde få turt å være med, tror han.

— Å stå med skarpe våpen ville gi selvtillitt. De skulle føle seg skumle og se skumle ut. Jeg tror det hadde vært vanskelig psykologisk sett å tørre å stå der med tomme våpen. Dette er jo helt vanlige mennesker.

— Ja, er det det, undret sorenskriver Helge Bjørnestad, tilsynelatende lettere overrasket

— Ja, det er jo egentlig det.

— Men hva slags mennesker er det som kan brukes til slike oppdrag?

— Nå vil ikke jeg uttale meg så mye om det, men Johhny Thendrup har jo tilstått. Han er en vanlig familiefar og rørlegger.

— Er han veldig kriminell?

— Nei, jeg synes jo ikke det. Det viktigste var at man var til å stole på, og at man turte. Den reelle faren var ganske liten. Det var mer det å tørre.

— Men disse menneskene er jo væpnet til tennene?

— Dette er en totalpakke for å føle seg skummel. De var forberedt med utstyret, men ikke mentalt. Det var ingen som var forberedt på det som skjedde, hevdet Toska, som avviste at de som sto vakt på utsiden av NOKAS, hadde en mer farlig jobb enn dem som skjøt seg inn og pakket ned penger.

— Inne kunne man kutte seg på glass og legge igjen DNA dersom man begynte å blø, sa Toska.

Johnny Thendrup ble skutt og såret da han sto vakt på Domkirkeplassen. Da sorenskriver Bjørnestad igjen ville vite om ikke de inne hadde en noe mindre farlig jobb enn de ute, svarte Toska følgende:

— Nå i ettertid vet man jo hvor farlig det ble.