Temperaturen på klimaforhandlingene i København økte da det i går kom ut at Danmark på siden av de offisielle forhandlingene skal ha samlet støtte for et forlag til avtaletekst som u-landene betegnet som «inhumant», og som de mente tilsidesetter prinsippene Kyoto-avtalen.

Det har lenge vært klart at vertslandet Danmark jobber i kulissene med et eget forlag til avtaletekst som kunne legges frem dersom partene ikke har kommet særlig videre i forhandligene når det nærmer seg helgen, når politikerne ankommer.

Tirsdag skrev den britiske avisen The Guardian at danskene i all hemmelighet skal ha samlet støtte for dette forslaget fra en liten gruppe rike land, deriblant USA og Storbritannia. U-landene, anført av Kina og G77, raste både over å bli holdt utenfor dene prossessen, og mot innholdet i teksten som lekket ut.

— Jeg tror vi må forstå dramaet rundt dette i en politsk sammenheng. Her kommer det et tekstutkast på bordet som inneholder elementer som land ikke liker. Det er forståelig at de reagerer, men det betyr ikke at det er galt av Danmark å jobbe med slike tekster, sier Bjurstrøm på en pressekonferanse onsdag formiddag.

Flere løsninger Bjurstrøm sier hun også er blitt forelagt tekster fra danskene, men understreker at det ikke dreier seg om én ferdig tekst, men mange forskjellige tekster som prøves ut på ulike grupper for å se hvordan de reagerer. Hun understreker at danskene også har konsultert flere store u-land i prosessen.

— Danskene har prøvd ut flere løsninger. Jeg har sett ett. Men jeg har ikke sett arbeidsdokumenter som er blitt forevist u-landene. Det er ikke noe lureri når jeg sier jeg ikke er blitt forevist dokumentet som Guardian skriver om, det må være et annet, sier hun.

Svarteper Danmark har blitt kritsert for å bruke splitt og hersk-metoder i arbeidet med tekstforslaget, men Bjurstrøm vil nødig gi krakteristikker av danskenes arbeidsmetoder.

— Det blir bare gjetninger fra meg om danskene har kjørt splitt og hersk. Man kan selvfølgelig mene noe om hvor klokt det var av danskene å være så tidlig ute med dette som de har vært. Men Danmark gjør en formidabel innsats for å dra dette i land, og det er viktig å si, for her blir de frestilt som svarteper, sier Bjurstrøm.

— Vi ønsker alle sammen en avtale, men forhandlingene har ikke gått så fort som man skulle håpe. Da må noen på ett tidspunkt legge frem et forslag til tekst som vi kan forhandle rundt, og da kan ikke alle forslag skytes ned på forhånd, for da kommer vi herfra uten noen ting. Derfor er jeg opptatt av å støtte danskene, for jeg vil ha noe ut av dette møtet, la hun til.

Andre i Norges delegasjon var imidlertid mer kritisk til Danmarks arbeidsmetoder. Bård Lahn fra Norges Naturvernforbund mener dette svekker danskene som vertskap for klimakonferansen.

Nestleder i Natur og Ungdom, Malin Jacob, deltar også i delegasjonen, og er langt på vei enig med Lahn.

— At danskene kommer med noe sånt er ventet, men det er nesten litt skittent når ikke alle land inkluderes, og det er såpass lite transparent, sier hun til Aftenposten.no.

Forlater Kyoto Talsmann for Kina og G77, H.E. Lumumba Stanislaus-Kaw Di-Aping, kalte tirsdag kveld inn til en spontan pressekonferanse der han betegnet tekstforslaget som et grovt overtramp som kunne true hele suksessen til København. Over 100 personer fra Afrikanske land stimlet sammen i en spontan demonstrasjon på Bella-senteret der konferansen foregår tirsdag kveld.

Teksten G77 og Kina reagerte så sterkt på skal, ifølge den britiske avisen the Guardian, favorisere i-landene. Blant annet skal det gamle prinsippet om at i-landene har ansvaret for klimatrusselen og følgelig må ta hovedbelastningen med reduksjoner svekkes. Dette vil i så fall bety at et av hovedprinsippene i Kyotoavtalen forlates.

Forpliktelser, men lite penger

Utkastet inneholder også en formulering om at i-land i 2050 skal få ha høyere utslipp per person enn u-landene. I den danske teksten heter det også at Verdensbanken skal ha hovedansvaret for å fordele klimapenger til u-landene. Dette har disse vært sterkt mot fordi banken kontrolleres og styres av i -landene, u-landene har heller villet bygge opp en ny institusjon.

I teksten skal i-landene dessuten kun forplikte seg til å finansiere klimatilpasningstiltak i u-landene frem til 2012. Etter det blir u-landene med unntak av de aller vanskeligst stilte bedt om å påta seg forpliktelser i form av utslippsreduksjoner - uten at at det står noe om støtte til disse tiltakene.

Bjustrøm har forståelse for u-landenes frustrasjon over dette.

— Skal vi få en avtale der vi får klare forpliktelser fra u-landene for handlinger etter 2020, må vi også levere en eller annen type forutsigbarhet for finansiering, sier hun.

Hun sier Norge i samarbeid med blant annet Mexico og Australia i ettermiddag legger frem et forslag til finansiering av klimatiltak i fattige land.