Amerikanske forskere har nylig offentliggjort en studie som varsler om den dramatiske utviklingen. Ifølge forskerne vil 13,2 millioner amerikanere ha Alzheimers i 2050. Dette medfører en tredobling i forhold til i dag. Norske eksperter tror den samme utviklingen vil gjøre seg gjeldende i Norge.

Årsaken til den kraftige økningen er at befolkningen vokser og at vi lever lengre.

Dobling i Norge

— Vi har en noe eldre befolkning enn amerikanerne og kommer nok derfor til å ha en mindre økning. Men jeg tror det er realistisk å forvente en dobling av tilfeller med demens i Norge de neste femti årene. Heldigvis får vi ikke flere eldre de neste ti årene. Men når generasjonen som ble født like etter krigen blir gamle, kommer den kraftige økningen demenstilfeller, sier Knut Engedal, leder av Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens ved Ullevål sykehus. Bergenseren Engedal er også professor i alderspsykiatri ved Universitetet i Oslo.

Koster 15-20 milliarder

— Vi mangler ressurser til å ta imot bølgen av pasienter med demens. Politikerne forstår ikke hvilket stort problem vi står overfor. Vi kommer til å få et stort problem. Dette vil koste oss mange milliarder - mer enn for eksempel kreftsykdommen koster, sier Engedal.

Han viser til en undersøkelse gjort i Sverige som viser at svenskene bruker 40 milliarder kroner på omsorg av pasienter med demens. Engedal anslår kostnadene i Norge til å være 15-20 milliarder kroner i året. Ved en dobling i antall personer med Alzheimers, kan man også vente seg en kraftig økning av utgiftene.

Mer åpenhet

Han ønsker også en endring i nordmenns holdning til den utbredte sykdommen. Det er i dag et sted mellom 60.000 og 80.000 personer i Norge som har Alzheimers.

— Folk må forstå hvor alvorlig dette er. Det er en forferdelig sykdom og en tragedie for dem det rammer. Det er en holdning blant nordmenn at det er vanlig at folk blir senile, og det dysses ned når det skjer. I USA har de kommet mye lengre, sier Engedal.

— I dag får vi ikke stilt diagnosen tidlig nok fordi folk synes det er flaut å få sykdommen. Det er svært viktig med tidlige diagnoser. Når sykdommen først er kommet er det ingen vei tilbake. Med dagens medisiner går det bare an å redusere sykdomsutviklingen, sier Engedal.

Det er imidlertid håp om bedring. Amerikanske forskere jobber svært hardt for å finne en kur.

— Det kan hende de klarer å finne en kur i løpet av de neste tjue årene. Men dersom de ikke lykkes, får vi et stort problem, sier Engedal.