• Helse Bergens økonomiske problemer er mye verre enn Bergen kommunes. Nilsen tror balanse er umulig å oppnå innen 2005.
  • Han gir skyhøye lederlønninger i helseforetakene, manglende kompetanse og fravær av samfunnsmessig kontroll, skylden.

De siste to årene har fylkesrådmannen i Hordaland med stigende forundring sett på hvordan helseforetakene har utviklet seg. Frem til 2001 var han øverste administrative leder for alle sykehus i Hordaland. Det var på ingen måte problemfritt, men kan ikke sammenliknes med den situasjonen Helse Bergen står oppi i dag.

— Underskuddet man budsjetterer med i Helse Bergen er like stort som det samlede underskuddet for hele helsesektoren i Hordaland i årene 1991 til 2000. Jeg kunne ikke lagt frem for fylkestinget et budsjett som hadde en slik voldsom ubalanse.

Redusert produktivitet

I helseforetakene har man etter fylkesrådmannens mening mistet kontroll over lønnsutviklingen.

— Lønnsutviklingen i helseforetakene har vært ute av kontroll. Den har gått langt utover lønnsøkningen i samfunnet ellers. Tallene for Helse Bergen nærmer seg en lønnsvekst på 10 prosent i 2003. Denne merveksten forklarer trolig halvparten av underskuddet i Helse Bergen dette året, sier Nilsen.

Samtidig har antall ansatte økt med 340 i 2003. Produksjonen på sykehuset ligger likevel vesentlig lavere enn det styret budsjetterte med for fjoråret. Etter det Bergens Tidende får opplyst fra en kilde med innblikk i produktivitetsutviklingen, er resultatet en reduksjon i produktiviteten siste år dersom man tar lønnsveksten med i betraktningen. Helse Bergen skal også utvikle seg dårligere enn andre helseforetak.

— Visst får helseforetakene på Vestlandet relativt sett for lite penger. Men det forklarer jo ikke hvorfor underskuddene øker så kraftig. Denne urettferdigheten har jo alltid vært der, også da sykehusene gikk med små underskudd.

Ukultur på ledernivå

Nilsen tror skyhøye lederlønninger i alle helseforetak og ekstravagante pensjonsordninger i de regionale foretakene er noe av årsaken til at lønningene er kommet ut av kontroll. De blir symboler på en kultur som har fått utvikle seg i de nye helseforetakene.

— I de nye foretakene har det frem til nå vært et fravær av samfunnsmessig kontroll fordi man har manglet politikerne. Det har ført til et manglende innsyn. Nye og «friske» bedriftskulturer har fått utvikle seg i full fart uten at noen har fått innsikt i dette. Dette hadde aldri skjedd i et system med politisk kontroll.

— Hvordan påvirker lederlønningene lønnsutviklingen ellers i helseforetaket?

— Lønnsøkningen provoserer selvfølgelig nedover i rekkene. De ansatte ser hva som skjer og det sender signaler. Men det er mer enn at ledere sender signaler. Alle ledere skaffer seg i dette systemet støttespillere ved å dele ut lønn og i noen tilfeller gode pensjonsavtaler. Dette forskyver seg nedover i hierarkiet. Derfor er de høye lederlønningen som regel bare toppen av et isfjell.

Nilsen sier denne utviklingen ble forsterket av at en ny arbeidsgiverorganisasjon tok seg av forhandlingene. En organisasjon som manglet kompetanse på sykehusfeltet. Utviklingen forsterkes ytterligere ved at lønnsforhandlingene delvis ble flyttet ned til det enkelte foretak og nærmere arbeidstakerne.

— I det gamle systemet hadde vi kontroll med lønnsglidningen. Nå er det det enkelte foretak som har overtatt. Og det er som kjent de nærmeste man har vanskeligst for å si nei til.

Mangler budsjettdisiplin

Helse Bergen budsjetterer i år med et underskudd på 340 millioner kroner.

— Det er helt ødeleggende for budsjettlojaliteten å budsjettere med så store underskudd. Det er veldig viktig å budsjettere mest mulig korrekt. Det er da du har en mulighet til å be de ansatte om å vise lojalitet til budsjettet.

— Hva skjer da?

— Har man ikke realistiske mål, da har man ikke mål i det hele tatt. Da jobber man på regning og da renner pengene unna.

Nilsen konstaterer at Helse Vest i utgangspunktet godkjente et underskudd i Helse Bergen på 200 millioner kroner.

— Det må bety at helseministeren har godkjent et slikt underskudd. Så klarer ikke Helse Bergen det heller og man godkjenner et underskudd på 340 millioner kroner. I 2005 skal Helse Bergen gå i balanse. Helse Bergen har etter min vurdering neppe noen mulighet til å spare inn disse pengene.

— Hvorfor ikke?

— Vi snakker tross alt om 340 millioner kroner på et budsjett på 4,7 milliarder kroner. Dersom vi tror Bergen kommune har et vanskelig budsjett, så har Helse Bergen et dobbelt så stort problem. Kostnadsmessig er Helse Bergen ute av kontroll. Det finnes bare to utganger på dette: Enten må helseministeren betale mer, eller så må pasienttilbudet rammes. Det er ikke mulig å løse dette på andre måter.

UTE AV KONTROLL: Styringen av Helse Bergen er ute av kontroll, mener fylkesrådmann Paul M. Nilsen. Inntil 2002 var han øverste administrative leder for sykehusene i Hordaland.<br/>Foto: RUNE SÆVIG