— Problemet er at det ikke er fremmet noe forslag. Det som foreligger, er et notat om hvordan en ny injurielovgivning kan organiseres. Dette har Justisdepartementet sendt ut, med en frist som er kortere enn normalt, rett før sommerferien, sier redaktørforeningens generalsekretær, Nils E. Øy. Han har vært en av de fremste kritikerne av dokumentet Bjørnar Borvik har forfattet.

— Derfor ba vi om utsettelse. Departementet har tross alt holdt på med denne lovgivningen i flere år. Da synes vi det er hårreisende at de nå sier de har dårlig tid, fortsetter Øy.

— Hva er det dere først og fremst reagerer på?

— For det første fremgangsmåten, den er uvanlig og ikke tilfredsstillende grunnlag for saksbehandling. Det kommer et notat fra en utenfor departementet, uten at departementet sier noe om hva de mener om det, sier Øy.

Han nevner flere punkter i notatet Redaktørforeningen reagerer på, blant annet:

  • at bruk av straffesanksjoner opprettholdes
  • at domstolene skal avgjøre hva som er sant eller usant, i stedet for hva som er bevist eller ikke

— Etter vårt skjønn bryter notatet med gjeldende rett, og hensyn som fremkommer fra andre utredningsutvalg, som Straffelovskommisjonen og Ytringsfrihetskommisjonen. I dette ligger selvsagt at Borvik og vi i Redaktørforeningen har en grunnleggende motsatt oppfatning av de viktigste hovedlinjene i ærekrenkelsesretten i dag, sier Øy.

Flere kritikere har ment at domstolene ikke kan hevde at de vet hva som er sant eller ikke. Borvik svarer at det i mange land er slik at en ærekrenkende ytring antas å være usann.

— Samtidig kan en som er beskyldt for ærekrenkelser fri seg fra ansvar hvis det blir bevist at ytringen er sann. Man må se forslaget mitt i lys av dette. Alternativet kunne vært at retten sier det ikke er ført sannhetsbevis for utsagnet. Men jeg er ikke så sikker på at Redaktørforeningens skepsis hadde blitt mindre av den grunn, sier Borvik.