— Lærerne har fått flere oppgaver utenom undervisningen, samtidig som de må undervise mer. Det blir å strekke strikken for langt, og for noen ryker den, sier leder for grunnskoleseksjonen i Utdanningsforbundet Hordaland, Trond Hofvind.

Slitne og lei seg

Han mener rapportene utarbeidet for Tidsbrukutvalget viser at kravene til lærerne kan bli for høye.

— Det er på mange måter positivt med bedre oppfølging av enkeltelever og bedre kontakt med hjemmet. Men særlig kontaktlærerne sliter med å oppfylle det de skal gjøre. Tiden de har avsatt til kontaktlærerne strekker ofte ikke til, og derfor er mange lærere fortvilet, lei seg, frustrert og slitne.

De økte oppgavene stiller høyere krav mer selvstendige skoleledere, ifølge Hofvind.

— Det er viktig at lederne evner å skjerme lærerne fra det de skal skjermes for. Vi ønsker at kommunene skal styrke selvstendigheten til skolelederne, slik at de kan gjøre fornuftige prioriteringer. Unødig byråkrati og dårlig bruk av møtetid må reduseres, sier han.

Han mener også det bør gjeninnføres et tak på antall elever pr. klasse.

— En del kontaktlærere har for mange elever. Har du 25-30 elever, er det i overkant av hva du klarer å følge opp. På ungdomstrinnet er det på tide med et klassedelingstall på i hvert fall 28 elever, sier seksjonslederen.

Mer tid på fellesskap

Han mener også vi er i ferd med å skape en skole med overdrevet fokus på enkelteleven og for lite fokus på klassemiljøet.

  • I gamle dager hadde klassestyrer ansvar for klassen. Nå har kontaktlærer ansvar for den enkelte elev. Men fremdeles må noen ha ansvar for kollektivet og læringsmiljøet i klassen. Det blir ganske store oppgaver til sammen. En må rope varsku i forhold til hvor mye tilpasning til den enkelte det er mulig å makte. Velfungerende klasser vil også være det beste for den enkelte.