Han viser til at lagmannsretten aldri foretok noen prøving av utvisningsvedtaket fordi retten ikke fikk kjennskap til grunnlaget for konklusjonen for at Krekar var en fare for rikets sikkerhet. Så enkelt er det ikke dersom man skal vurdere en eller annen form for midlertidig varetektsfengsling.

I forhold til det lovforslaget Fremskrittspartiet har fremmet og det arbeid regjeringen nå vil starte, må man ta hensyn til at påtalemyndigheten henla saken mot mulla Krekar. Ved å henlegge saken slik Økokrim i sin tid gjorde, ble det fastslått at Krekar ikke har gjort noe ulovlig, sier Sjødin.

Terrorlovene

Sjødin sier han har vanskelig for å tro at regjeringen kan mene at Krekar skal settes i en form for varetekt som nødvendigvis vil måtte strekke seg over mange år.

Norsk rettstradisjon legger vekt på forholdsmessighet ved et frihetsberøvende inngrep. Dessuten kan ikke fengsling og forvaring benyttes mot personer som ikke har gjort noe galt, sier advokaten.

Han peker på at Norge har fått en ny terrorlovgivning. Hvorfor benyttes ikke den mot Krekar?

Sjødin gir selv svaret.

– Da Økokrim etterforsket Krekar oppdaget politiet at mistanken mot ham bygde på utsagn som var fremkommet gjennom tortur. Dermed ble saken lagt ned.

Strasbourg

Sjødin sier hele Krekar-saken for lengst er blitt en politisk sak. Samtidig setter den norske rettsprinsipper på prøve.

– Ved vårt kontor er vi innstilt på å ta saken helt til Strasbourg om nødvendig, men jeg håper jo at de ansvarlige besinner seg slik at det ikke blir nødvendig.

Fremskrittspartiets lovforslag bærer preg av å være en del av partiets holdning til muslimsk innvandring og hører ikke hjemme i norsk rettstradisjon. Dette er viktige prinsipper som ingen nasjon bør bryte i fredstid i hvert fall, sier Sjødin.