- Handler ikke om kulturforskjeller

Som BT skrev i går har bergenspolitikeren Shilan Shorsh vakt harme blant kurdiske kvinner, etter å ha hevdet at de blir diskriminert av menn. Men den samme konfliktlinjen finnes også i andre deler av det norske samfunnet, mener Jacobsen.

Hun er doktorgradsstipendiat i sosialantropologi og forsker på multikulturalisme og feminisme.

- Ikke hjernevasket
- Kvinnegruppen Ottar vil hevde at norske kvinner er undertrykket, selv om de ikke er klar over det selv. Andre mener det er tull å demonstrere mot stripping fordi norske kvinner er frie til å ta sine egne valg. Jeg tror begge sider forenkler. Man kan ikke hevde at kvinner er hjernevasket når de sier de er frie til å ta egne valg. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på forhold som skaper kjønnsurettferdighet, sier Jacobsen.

- Det blir for enkelt å redusere kvinneundertrykking til et spørsmål om kultur. På ett område kan en kultur være veldig diskriminerende overfor kvinner, på et annet område kan den være verdsettende. Derfor blir det meningsløst å sammenlikne hele kulturer. I stedet må vi bli mer konkrete, og se hvordan situasjonen er på spesifikke områder som arbeidsliv, familie og religion. Det er mer fruktbart enn en upresis sekkebetegnelse som «kultur». Dermed unngår vi også at rasisme og etnisk diskriminering forsterker kvinneundertrykkingen, sier Jacobsen.

Norsk statsfeminisme
Hun synes det er ille at slike diskusjoner som regel ender med å sette ulike kulturer opp mot hverandre.

- Det er vanskelig å føre disse diskusjonene i avisene, fordi minoritetsperspektivet blir så dominerende. Det er mange fellestrekk når det gjelder kjønnsurettferdighet, enten den finnes blant majoritets- eller minoritetsnordmenn. Jeg ønsker meg en offentlig debatt uten at hele grupper blir stigmatisert. Da unngår vi at partene går i skyttergravene, slik det ofte skjer i dag.

- Hvorfor er spørsmålet om likestilling så dominerende i debatten om innvandring og integrering?

- Likestilling som begrep er med på å konstruere den norske identiteten. Vi oppfatter oss som verdensmestre i likestilling, og har i dag det som gjerne omtales som statsfeminisme. Derfor blir dette et viktig tema for innvandrere i møte med «det norske». Mens i Frankrike, for eksempel, er forholdet mellom sekularisme og religion mye viktigere enn spørsmålet om likestilling.