I kveld ønsker psykiater og tidligere stortingsrepresentant Tungesvik den utskjelte partilederen med livvakter velkommen til idrettshallen i Skånevik. Høybråten ble invitert dit lenge før han overtok tøylene i KrF.

I sportslige omgivelser skal han snakke om helsepolitikk, se «step— og spinning», og høre «sporty melodier på trekkspill», som det står i programmet. Den ferske KrF-lederen skal med andre ord fremføres i et folkelig miljø som favner videre enn de rent kristelige.

- Også en lystig fyr!

Samtidig står Hans Olav Tungesvik frem i Bergens Tidende og gir arvtakeren etter Valgerd glitrende skussmål. Han er på grensen til å bli oppøst og mener at tabloidjournalistene i Oslo gjør Høybråten blodig urett:

— Det er et fullstendig vrengebilde de har tegnet av ham! Jeg har kjent Høybråten i tjuefem år, og jeg kan trygt si at han er en uhyre visjonær, dyktig og handlekraftig politiker. Dessuten kan han være en lystig fyr. Det har jeg opplevd i mange sammenhenger.

— Vil du bent frem påstå at pressefolk er ute etter å ta ham?

— Det er helt korrekt. Han er for dyktig for dem, og da blir de helt rasende!

Det tar bare litt tid

— Når mediefolk gjør politikere urett, skjer det nesten uten unntak at de får økt sympati i opinionen. KrF ser ikke ut til å ha hatt noen glede av dette?

— Nei, ikke foreløpig. Men jeg er sikker på at det skjer. Det tar bare litt tid. Jeg er overbevist om at folk flest ser poenget når han kjemper for kristne organisasjoners trosfrihet.

— Mener du virkelig at han har vært klar nok i det han har sagt om homofili i den forbindelse?

— Ja, jeg har ingenting å utsette på hans holdning. Samme hva han hadde sagt, så ville det blitt brukt mot ham i Akersgata, sier Tungesvik som var stortingsrepresentant i årene 1977-85.

Ingen begeistring

Ifølge meningsmålingene står KrF likevel sørgelig i stampe. Valget av ny leder har ikke gitt samme løft for KrF som «Erna-effekten» for Høyre.

Høybråten har knapt lokket en eneste ny sjel over til KrF. Fire meningsmålinger i februar viste at det bare er gamle kjernevelgere som har tro på partiet. Opinion og MMI for eksempel hadde begge 7,3 prosent. Det er fem prosentpoeng bak valgresultatet i 2001.

— Det er innlysende at KrF strever, sier valgforsker Bernt Aardal til BT

— Det negative fokus som Høybråten har fått mot seg, gjør det ikke lettere. I tillegg greier ikke partiet å kjøre frem noe budskap som skaper begeistring i opinionen.

Nummeret før «krise»

Han mener at KrF i lengre tid har hatt så lav oppslutning at den er i nærheten av «grunnfjellet» på seks-syv prosent som nesten uansett vil stemme på KrF:

— Men vi må ikke glemme at partiets store problemer oppsto lenge før Høybråten overtok. KrFs velgermasse var i ferd med å smuldre opp innenfra da det stormet som verst, og vi må også huske at det var partiet selv som felte Valgerd Svarstad Haugland, sier Aardal.

Seniorkonsulent Idar Eidset i Opinion peker på regjeringsslitasjen som kanskje viktigste grunnen til KrFs problemer, i tillegg til forviklingene omkring Høybråtens homofili-uttalelser. Men det er litt for tidlig å fastslå at KrF er i krise, mener Eidset. Det er likevel nummeret før:

— Partiet ligger på et svært lavt nivå. Faller det ytterligere, kan vi med god grunn snakke om krise, sier han.

TEGNING: KÅRE EIKELAND