Justisminister Knut Storberget redegjorde for politiets innsats under terrorangrepene 22. juli for Stortinget i dag. Dette er noen av hovedpunktene i redegjørelsen:

  • Beredskapstroppen og Nordre Buskerud politidistrikt oppgir forskjellige tidspunkt for når Anders Behring Breivik ble pågrepet.
  • Nødnettet fungerte dårlig under angrepene. Nordre Buskerud politidistrikt opererte på analogt nett, mens Oslos polidistrikt kommuniserte på det nye nødnettet. Det er ikke mulig å kommunisere mellom nytt og gammelt nett.
  • Trusselen fra anti-ismlaister er økende, og PST frykter noen vil følge i Breiviks fotspor. Men PST mener fortsatt at ekstreme islamister utgjør den største trusselen.
  • Justisministeren mener beredskapstroppen hadde hentet inn lite tid ved å bruke helikopter.
  • Ingen ting tyder på at Breivik hadde til hensikt å overgi seg da han ringte politiet, ifølge justisministeren.

Advarer

Det varslet han da han sto på talerstolen for å redegjøre om terrorhandlingene for Stortinget i dag.

Litt over klokken ti trådte justisminister Knut Storgerget på talerstolen for å orientere Stortinget om terrorangrepene den 22.juli. 77 mennesker ble drept i angrepene.Justisminister Knut Storberget (Ap) er enig i at punkter som kan forbedres etter 22. juli, må gjennomgås allerede nå. Men han advarer mot å trekke forhastede konklusjoner.

— Ingen er tjent med forhastede konklusjoner på et unyansert eller mangelfullt grunnlag, sa han.

Tok initiativ

Det var Storberget selv som tok initiativ til høringen etter massiv kritikk fra opposisjonen, som mener det ikke er holdbart at svar på spørsmål knyttet til beredskap og sikkerhet først skal komme når 22.juli-kommisjonen leverer sin rapport i august neste år. Også forsvarsminister Grete Faremo orienterte Stortinget etter Storberget.

Se oversikten: De ubesvarte terrorspørsmålene

I sin redegjørelse orienterte Storberget om kommunikasjonen mellom politiet og Anders Behring Breivik, som to ganger kom gjennom til politiet og opplyste at han ville overgi seg. Det har vært spekulert i om massakrens omfang kunne ha blitt mindre dersom kommunikasjonen mellom operatøren og gjerningsmannen hadde vært annerledes.

Hurtig skuddtakt

Breivik kom gjennom en gang til Nordre Buskerud politidistrikt klokken 18, og samtalen varte i rundt 30 sekunder før den ble brutt.

— Ja god dag, min navn er kommandør Anders Behring Breivik i den norske antikommunistiske motstandsbevegelse.Jeg er på Utøya for øyeblikket. jeg ønsker å overgi meg, sa Breivik.

Da man forsøkte å ringe tilbake, ble det ikke oppnådd kontakt. Gjerningsmannen fortsatte massakren i over en halv time etter denne telefonen.

— Lite tilsier at han hadde til hensikt å overgi seg da han ringte første gangen. Dette fordi samtalen ble fulgt av hurtig skuddtakt, opplyste justisministeren.

Den andre samtalen hadde Breivik med Søndre Buskerud politidistrikt klokken 18.26, kort tid før han ble pågrepet.

Hittil har pågripelsestidspunktet vært 18.27; i dag kom det frem at dette tidspunktet er noe senere, mellom 18.32 og 18.34.

Store kommunikasjonsproblemer

Minst 20 ble drept det siste kvarteret på Utøya.

Justisministeren forklarte i tillegg at Nordre Buskerud politidistrikt hadde store kommunikasjonsproblemer fordi de ikke hadde tilgang til det nye nødnettet og fortsatt brukte det gamle, analoge systemet. Dermed ble kommunikasjonen mellom de etatene og aktørene som benyttet det nye nødnettet svært vanskelig.

I tillegg er det stedvis dårlig dekning. Kombinert med den enorme pågangen og gammelt utstyr, gjorde at det ble vanskelig å kommunisere.

— Dersom det nye nødnettet hadde vært installert, ville dette ha lettet kommunikasjonen betydelig, ifølge politidistriktet.