I det nye liturgiforslaget, som står på dagsordenen under Kirkemøtet i Tønsberg denne uken, er betegnelser som «herre», «konge» og «allmektige fader» dempet ned. Så vidt mulig skal det brukes nøytrale begreper som ikke gir assosiasjoner til dominans og kjønn.

Skuffet

— Men jeg er skuffet over at kirken ikke våger å gå mer radikalt til verks for å gjøre kirkespråket mer kjønnsnøytralt, sier Merete Thomassen.

Kjønnsinkluderende språk i liturgien var temaet da hun skrev doktorgraden. Nå underviser hun i gudstjenestefag ved det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Hun sier at det opprinnelige liturgiforslaget som ble lagt frem for to år siden, var langt mer radikalt.

  • I dette forslaget ble det brukt flere feminine metaforer. Begreper som «herre» og «far» var på en del steder erstattet med formuleringer som «livgiver», «frigjører» og «skaper».

Gudstjenestereform

Kirkeliturgien er under omarbeiding i tilknytning til en forestående gudstjenestereform. Det første utkastet ble forkastet fordi det var for radikalt. Det som nå foreligger, er en sterkt modifisert utgave.

  • Høyrøstede protester fra konservative krefter i kirken fikk Kirkerådet til å bøye av. Nå er vi nesten tilbake der vi var. Det maskuline språket er stort sett beholdt, sier Thomassen.

Hun mener det er et stort tilbakeskritt.

  • Høringsuttalelsene var spesielt kritiske på Vestlandet, konstaterer hun.

Sier mye om menneskeverd

  • Spiller det noen rolle for kirkegjengere hva Gud kalles foran alteret?
  • Ja, absolutt. Riktig nok er mange kirkegjengere tradisjonsbundne. De setter pris på og søker de faste ritualene som er knyttet til kirkegangen. Men metaforene vi prester benytter i kirken sier mye om hvilket menneskeverd vi ønsker å formidle. Dessuten blir språket vårt fattig når vi bare omtaler Gud som «far», «herre» og «konge». Vi kan benytte mange flere begreper om Gud som favner mye videre og er mye mer inkluderende enn de maskuline betegnelsene som kirken nytter i dag, sier hun.

Både mor og far

  • Det blir feil å omtale Gud som en mann slik vi gjør når vi sier «Herre, Fader og Far». Gud overskrider kjønn. derfor kan talen om Gud omfatte begge kjønn. Slik kan Gud fremstå som både far og mor, sier Marit Rong.

Hun er prest og forsker tilknyttet lærerutdanningen ved Høyskolen i Bergen.

Rong mener det er mulig å være mer dristig og variert i språkvalget når gudstjenesteliturgien først skal endres.

  • Det er vanskelig å endre metaforbruken i liturgiens eldste tradisjonsmateriale, for eksempel i Fadervår og Kyrie Eleison. Men det går an å åpne for mer feminine metaforer i omtale av Gud i andre deler av gudstjenesten, særlig forbønner og kollektbønner.

Rong peker på at mange tror at Bibelen bare bruker mannlige metaforer i omtalen av Gud.

  • Det er ikke riktig. Bibelen ble skrevet i en tid da det var naturlig å nytte mannlige bilder. Men Gud blir også flere steder omtalt med feminine trekk. Blant annet som en fødende kvinne og som en kvinne som nærer Israel ved sitt bryst, sier hun.

Gud er Gud

Bjørgvinbiskop Halvor Nordhaug er ikke villig til å sette kjønnsbetegnelser på Gud:

  • Gud er Gud og ikke et menneske, sier han.
  • Er hensikten med liturgiarbeidet å fjerne merkelappen «mann» på Gud?
  • Det er vel dette som ligger til grunn, ja. Men kirken kan eksempelvis ikke slutte å kalle Den treenige Gud for «Faderen - Sønnen - Ånden», ei heller kan vi la være å omtale Kristus som «Herre». Disse ordene kan ikke erstattes eller byttes ut uten at noe vesentlig går tapt.
  • Hva er de viktigste endringene?
  • Hva angår kjønnsnøytral tiltale av Gud så vil det fortsatt være rom for det, men i åpningen av gudstjenesten skal det brukes Fader - Sønn - Ånd. Slik blir det tydelig hvilken Gud vi er samlet for å tilbe og ære. Betegnelser som «skaper, frigjører, livgiver» kan ikke fungere på samme måten. Også en muslim vil kunne kalle Allah med slike betegnelser, som ikke er spesifikt kristne slik som Fader, Sønn og Ånd er det, sier Nordhaug.

Han understreker at det er viktig å få frem at hovedsaken med gudstjenestereformen egentlig ikke er å endre ordlyd på enkelte ledd, men å utvikle en ny gudstjenestekultur i menighetene basert på større grad av involvering av fotfolket, både i forberedelsen og gjennomføringen av gudstjenesten.

Enig med endringene? Bruk kommentarfeltet under!

VANSKELIG GUDEBILDE: Mange krefter i kirken jobber for å skape et mer feminint bilde av Gud, men tradisjonene er sterke. For folk flest er fortsatt Gud en mann. AKRKIVFOTO: Odd Mehus