Stangeland er anklaget for å ha utnyttet sin posisjon i Redningsselskapet til å skaffe seg og sine forretningsforbindelser fordeler. Advokat Svein Åge Valen i advokatfirmaet Thommesen og Krefting mener anklagene skyldes at granskingsutvalget ikke har satt seg inn i de faktiske forhold.

Stangeland har mottatt 30 av 309 sider fra granskingsrapporten der utvalget omtaler kjøp av beredskapsfartøyet «Scandi Beta.»

Fartøyet ble kjøpt av Redningsselskapet i 2004 for 45 millioner kroner. Utvalget hevder at prisen var 5 millioner kroner for høy, fordi båten var til salgs for 40 millioner kroner i 2002.

En del av prisen ble betalt ved at Redningsselskapet avga redningsskøyta «Sjøfareren» til en verdi av 3 millioner kroner. Utvalget hevder at grunnen til den spesielle oppgjørsformen var at Stangeland planla langsiktig bruk av båten til egne formål.

I bunn for anklagene ligger det forhold at Stangeland skal ha hatt forretningsmessige forbindelser med selgeren av «Scandi Beta».

Helt galt Advokat Valen sier til NTB at han har gått gjennom saken slik den ble håndtert i Redningsselskapet, og konklusjonen er at anklagene mot Stangeland er fullstendig grunnløse.

Beredskapsfartøyet «Scandi Beta» ble eid av en familie som Stangeland aldri har hatt forretningsforbindelser med. Utvalget forveksler her med en annen familie som har samme navn.

– Men den viktigste feilslutningen gjelder prisen. Da fartøyet var til salgs for 40 millioner kroner i 2002 hadde det ingen arbeidsoppdrag. Da Redningsselskapet kjøpte «Scandi Beta» i 2004 var båten på en langsiktig kontrakt med Kystdirektoratet som ga en dagrate på 70.000 kroner og en netto til Redningsselskapet på kr. 20.000 per dag.

Fartøyet var en del av oljevernberedskapen i Nord-Norge.

Uenighet om strategi Redningsselskapet vedtok en ny strategi for sin virksomhet i 2002. Å gå inn i oljevernberedskapen ble sett på som en fremtidig inntektskilde. Men ikke alle var enige i denne strategien, sier Valen.

Han mener det skyldes en frykt for at Redningsselskapet skulle konkurrere med kommersielle interesser som var engasjert i oljevernberedskapen, men også sponsorer for Redningsselskapet.

Da fartøyet i 2005 ble foreslått solgt, kom det et bud på 52,5 millioner kroner. Det i seg selv burde være bevis godt nok på at en kjøpesum året før på 45 millioner ikke var urimelig, sier Valen. Men båten ble ikke solgt fordi den fortsatt ga gode inntekter.

Valen er likevel mest sjokkert over at utvalget ikke har klart å skille mellom et fartøy som har kontrakt og et fartøy som ikke har oppdrag. Kontrakten i seg selv var verdt mer enn 5 millioner kroner, mener Valen, og viser til driftsresultatet for selskapet.

Han er også forskrekket over at et utvalg av jurister ikke har maktet å skille mellom to familier selv om de har samme navn.

– Det fantes ingen kommersielle forbindelser mellom Stangeland og selgeren, og Stangeland var dessuten ikke direkte engasjert i transaksjonen, sier advokat Valen.