— Det har lenge vært misnøye med den liturgien vi har hatt, særlig fra prestehold. Tekstlesnigene fra Bibelen har vært lange, belærende og pekepinnaktige. Fokuset har vært at man må være på vakt for døden og våke. Den nye liturgien bærer mer preg av trøst, omsorg og håp, sier sokneprest i Domkirken, Jacob Frode Knudsen, og tilføyer:

— Jeg er veldig takknemmelig for at vi nå får en ny og mer fleksibel liturgi.

Den nye gravferdsliturgien kan tas i bruk av alle landets menigheter fra 1. mars neste år.

— Den åpner for at presten kan være mer fleksibel overfør de pårørendes ønsker, sier rådgiver i Kirkerådet, Åge Haavik til Bergens Tidende. Den nye liturgien gir blant annet de pårørende eller andre i gravfølget flere muligheter til å delta selv med opplesning, lystenning, musikkinnslag og personlige minneord i tillegg til det presten sier om avdøde. Dessuten kan man i mye større grad tilrettelegge minneseremonien til omstendighetene ved dødsfallet.

— Det er stor forskjell når en eldre person dør på naturligvis, eller når et ungt mennesker omkommer i ulykker eller andre tragiske omstendigheter, sier Kirkemøtets saksordfører Tore Kopperud.

Avdøde i fokus

Liturgien får også langt flere bibeltekster som presten kan velge mellom. Ifølge Kopperud vil også den avdøde settes mer i fokus under gravferdsseremonien. Blant annet blir det sterkere markering av at den avdøde overgis i Guds hender. Dessuten gis det nye åpninger for bruk av bønn og andre innslag på selve gravstedet når kisten senkes i jorden.

Signe Sandberg, kapellan i Årstad kirke er glad det blir større valgfrihet i valg av bibeltekster i den nye liturgien, men er redd pårørende vil føle det anstrengende å skulle delta kreativt i begravelser.

— Det må ikke bli slik at pårørende føler et press til å delta aktivt, for å lage den mest fantastiske begravelsen, slik vi kan oppleve med bryllupsseremonier. Det er et gode at man kan hvile i noe fast, sier hun.

Den nye liturgien skal ikke automatisk erstatte dagens gravferdsliturgi. Den kommer som et tillegg, og det er opp til hver enkelt menighet å avgjøre om den skal brukes. Haavik tror imidlertid at den vil bli hyppig bruk fordi etterspørselen etter mer variasjon og fleksibilitet ved gravferder har vært stor.

Nei til askespredning

I Kirkemøtets vedtak presiseres det at pårørende ikke krav på Kirkens medvirkning ved såkalt askespredning, altså der asken etter en kremasjon spres over sjø eller åpent landskap fremfor å bli satt i jorden.

— Askespredning er nå innført som en lovlig ordning. Men gravferdsloven gir ikke i dag adgang til kirkelig seremoni ved askespredning. Derfor ønsker vi at bispemøtet utreder hvordan Kirken skal forholde seg til slike tilfeller, sier Haavik og Kopperud.