Han avviser kritikken om at han burde grepet tidligere og tøffere inn i prosessen som endte med at Manuela Ramin-Osmundsen fikk sparken, skriver Aftenposten.

**Les også:

Ingen hast med ny minister |**

Rømmer fra Ap, strømmer til Frp

– Siden mandag hadde jeg og mine medarbeidere flere samtaler med henne, og alle handlet om at det var viktig at vi fikk alle opplysninger, slik at vi kunne vurdere hva vi skulle gjøre, forteller han på slutten av sin kanskje tøffeste uke som politiker.

Tydelig nok

– Lot dere være å presse hardt nok? Stilte dere bare åpne spørsmål?

– Det er ingen tvil om at det var tydelig nok. Det ble stilt mange spørsmål i mange samtaler om alle mulige problemstillinger, om det hadde vært kontakt, hva slags type kontakt etc. I tillegg ble det stilt mer åpne spørsmål om det var annen informasjon som kunne ha betydning for saken. Flere ganger. Vi forsikret oss om at i tillegg til å svare på spørsmål, ble hun spurt om det var andre hendelser av betydning.

– Du gjorde nok for å få sannheten på bordet?

– Ja, ja. Uten tvil, svarer han.

**Les også:

Triksa med søkjarlista**

Departementsråd Nina Frisak og stabssjef Karl Eirik Schjøtt-Pedersen deltok også i utspørringen av Ramin-Osmundsen.

– Etter flere avsløringer i mediene ga du henne full tillit onsdag kveld. Var du i tvil om hun hadde din tillit?

– Jeg må enten ha full tillit eller ingen tillit. Det finnes ikke noe imellom. Jeg kan ikke dømme på tvil.

Ny informasjon

– Når forsto du først at noe kunne være galt?

– Det var torsdag morgen jeg ble overbevist. Manuela ringte meg i bilen og sa at hun hadde noe å snakke med meg om. Så møttes vi litt senere på mitt kontor. Det var da jeg virkelig ble urolig. Fordi informasjonene som var kommet frem til da, bare var utdypninger, eksempler, på hva hun hadde sagt tidligere.

– Hun hadde hele tiden gjort det klart overfor Regjeringen og offentligheten at hun kjente Ida Hjort Kraby, at de møttes i uformelle sammenhenger, og at de møttes i denne gruppen av kvinnelige jurister. Det som kom frem torsdag morgen, var ikke mer informasjon om det samme, men informasjon om noe annet. Nemlig en samtale som kunne ha påvirket ansettelsesprosessen på en annen måte enn vi først var blitt forklart. Det viktigste er at dette var opplysninger som jeg uansett skulle hatt tidligere, uansett hvordan man tolker samtalen 3. januar.

– Hva gjorde du da?

– Da ga jeg uttrykk for hvor alvorlig det var. Det var helt klart at hun da forsto alvoret. Så hadde jeg regjeringskonferanse og endel andre forpliktelser. Ved 15.00-tiden begynte jeg igjen å jobbe med denne saken. Jeg ba blant annet Schjøtt-Pedersen ringe Anne Lise Ryel for å få hennes vurderinger siden hun hadde deltatt i samtalen. Da ble jo bildet bekreftet.

Menneskelig aspekt

– Hva var hennes største tabbe?

– Først og fremst det at jeg ikke ble informert. Der ligger hovedproblemet, svarer Stoltenberg. Torsdag avslørte kroppsspråket at han var sint, skuffet, sveket. Ett døgn senere tenker han også på mennesket som fikk sin politiske karriere knust.

– Det er også en menneskelig side i dette, helt uavhengig av hva man måtte mene om Manuela Ramin-Osmundsens håndtering av saken. Det er en menneskelig side ved å bli utsatt for det massive presset. Hun gjorde en veldig ordentlig og skikkelig jobb i de månedene hun var statsråd. Men i politikken er det veldig strenge krav. Det er ikke rom for mye feil. Derfor var det ingen annen utvei.

– Innvandrere har ikke vært noen suksess i regjeringsapparatet. Har partiene gått for fort frem i integreringen i toppolitikken?

– Nei. Det kan ikke trekkes en slik konklusjon. Dette er knyttet til én person, og det vil være feil å generalisere. Vi har hatt statsråder med ulik etnisk bakgrunn som har begått feil.

Resultatene teller

– Burde du grepet mer aktivt inn da hun varslet at hun ville vrake Reidar Hjermann?

– Det ville være i strid med åremålet hvis man ikke utlyste stillingen. Da er det klart at de nesten 30 søkerne måtte vurderes. Noe annet ville være helt i strid med retningslinjene, det skal ikke være noen automatikk. Alle skal vurderes, også den som har stillingen.

– Er du sveket, svekket eller begge deler?

– Denne regjeringen skal vurderes på resultatene av det den gjør. Vi kommer til å levere tunge saker på barn og likestilling. Det er avgjørende. Dette er en alvorlig sak, men jeg er sikker på at velgerne er opptatt av hva vi faktisk gjør, mer enn av denne type personsaker, sier Stoltenberg.

Aftenposten/Bergens Tidende

GJORDE DET HAN KUNNE: Torsdag avslørte kroppsspråket at Jens Stoltenberg var sint, skuffet, følte seg sveket. I går tenkte han også på mennesket som fikk sin politiske karriere knust.