I Oslo tingrett i dag forklarte kapteinen på M/S Thorbjørn hva som skjedde på Utøya 22. juli i fjor.

Mannen var også samboer med «Mor Utøya», Monica Bøsei, som var blant de første som ble drept da Breivik kom i land.

Kapteinen forklarte at han fikk en telefon om å kjørte båten fra Utøya og til landsiden for å hente det han fikk beskjed om var en politimann.

Mannen var Anders Behring Breivik.

Ba Breivik dekke til våpen

Mannen forklarte at Bøsei var med på utfarten, og at hun hilste på Breivik på landsiden.

Simen Brænden Mortensen (AUF) møtte tiltalte i politiuniform på Utvika 22. juli. I dag forklarte han seg i retten.

— Hun spurte om han kunne dekke til rifla. Mange var urolig der ute, og å flashe våpen var ikke det beste. Han hentet en plastsekk og vi ga ham en sekk for å dekke over rifla, forklarer kapteinen.

— Så sa Breivik til meg «Nå kjører vi», han sa det på en bysk måte, forklarer kapteinen.

Han sier at han hadde fått beskjed om at han skulle hente en politimann fra PST, og at han ikke tenkte noe særlig over uniformen til Breivik. Det eneste han la merke til var at Breivik var litt stiv, og at han drakk masse på utfarten over til Utøya.

Breivik hadde med seg en stor kasse. Kapteinen spurte om han skulle kjøre kassen opp mot hovedhuset.

— Da kjører jeg opp mot dem. Jeg ser Trond Berntsen håndhilse på Breivik i bakspeilet.

Da Breivik gikk i land, gikk han i følge med Bøsei og politimannen Trond Berntsen opp mot hovedhuset. Breivik har forklart at han oppfattet at de to hadde mistanke til ham, dermed bestemte han seg for å skyte dem.

Kapteinen parkerer bilen ved hovedhuset, og gikk så tilbake for å møte Breivik og samboeren.

Trodde han skulle bli skutt

— Når jeg runder huset, ser jeg at han skyter Trond Berntsen bakfra. Jeg ser at han faller. Jeg er ikke sikker, jeg får ikke opp at han skyter Monica. Jeg tror jeg gjør det. Jeg hadde fullt utsyn, 10-12 meter unna. Men jeg greier ikke få opp det. Jeg har fortrengt det, forklarer han.

Harald Stanghelle forstår at de som møtte tiltalte på Utvika lot seg lure av politiuniformen.

— Jeg tenkte det må være en øvelse. Men da hadde jeg visst det. Samtidig skjønner jeg at det er noe galt, forklarer kapteinen.

Han begynte å løpe opp over bakken.

— Mens jeg løp oppover ventet jeg på å få et skudd. Jeg begynte å tenke på hva jeg skulle gjøre. Jeg tenker på hva som vil skje. Jeg tenkte at det ville bli en gisselsituasjon. Jeg og Monica har diskutert dette før, at det å gjennomføre en gisselaksjon, det er helt perfekt, forklarer kapteinen.

På oppfølgingsspørsmål fra aktor Inga Bejer Engh utdyper han:

— Du har jo halve regjeringen der hver sommer. Så det er jo en naturlig tanke. Det er stort sett bare statsministeren som har med seg eget sikkerhetspersonell.

- Båten måtte av øya

Han forklarer at han tenkte på datteren sin som også var på øya, og at det var over 600 deltakere der, han forsøkte å tenke hvordan deltakerne kunne evakueres. Han forteller at han fikk varslet noen på øya mens han løp.

— Så tenkte jeg at båten måtte av øya, sier han.

Han forteller at han løp en runde på øya før han kom tilbake til båten.

M/S Thorbjørn reiste etter kort tid fra Utøya. Ni personer ble med i båten, blant disse AUF-leder Eskil Pedersen.

— Vi kjører mot landsiden, og jeg kom på at det skulle komme to til fra PST. Jeg husker ikke om det var Breivik eller andre som sa det. Jeg tenker at vi ikke kan kjøre dit. Jeg er redd for at vi skal bli skutt fra øya. Alle la seg ned i båten, sier kapteinen.

- Forvilelsen var enorm. Det skjedde ingenting

Han forteller at han igjen ringte politiet, og at han fikk mange meldinger om at det skytes vilt på Utøya.

40 000 sang Lillebjørn Nilsen - nå vil Stortinget ha mer allsang.

— Jeg visste ikke at det ble skutt før vi var midtveis i Tyrifjorden. Da begynner fortvilelsen å komme… Det er helt stille, annet en motoren som går. Det var helt uvirkelig. Vi ventet at himmelen skulle bli full av helikopter og fjorden full av båter og blålys. Men ingenting skjer. Det var helt stille.

Han forteller at han fikk en melding fra datteren om at hun var i sikkerhet.

— Men fortvilelsen var enorm. Det skjedde ingenting.

Han forklarer også at han fikk en telefon fra øya om båten kunne snu, og komme tilbake. Kapteinen forklarer at de hadde fått beskjed om at politiet kom, og at han vurderte det som for farlig å snu.

Mannen forklarer at han hadde noen venner i nærheten som han antok hadde våpen. M/S Thorbjørn kjører i land, og dem som var med i båten løper av. Kapteinen møter vennen sin, og diskuterer hva de skal gjøre.

— Da kommer to politibiler med blålys, de kjører nordover, altså vekk i fra Utøya. Og da blir vi enige om at vi skal ta bilene og kjøre opp til Utøya, sier han.

Reiste tilbake

Han forklarer at politi etter hvert begynte å komme til landsiden, og at noen gav beskjed om at Breivik var tatt.

— Så ble båten fylt med leger og ambulansefolk, så kjører vi til Utøya. Da vi kommer dit er det fortsatt helt stille. Politimenn står i dekning. Det eneste jeg tenker er at jeg skal gå opp til Monica for å se hva som har skjedd.

Kapteinen forteller at mens han var tilbake på Utøya, fikk han en melding om at datteren er i sikkerhet. I ettertid fikk han vite at hun var på Sundvollen.

— Så fikk vi beskjed om å kjøre ut folk. Det var masse folk. Første turen tror jeg vi kjørte 50 stykker. Så kjørte vi ut 40 til. Så kjørte vi ut dykkere – og gjorde søk rundt øya. Det holdt vi på med til fire om natta. Da tok jeg kvelden, forklarer han.

- Hverdagen er tøff

Aktor Inga Bejer Engh spør kapteinen hvordan det går med ham nå. Kapteinen forklarer at de har det tøft.

Aldri tidligere har en terrorist selv advart mot grusomheten i sin egen forklaring. Det var nødvendig.

— Jeg brukte mesteparten av tiden på å tenkte på dette – tenker om det var noe jeg kunne gjort annerledes, men konklusjonen er alltid at man har gjort det rette, forklarer kapteinen.

- Møtte du noen gang tiltalte etterpå? ville Engh vite.

— Ja. Han var i hovedhuset, han ble geleidet av et par tre-fire politmenn.

- Sa du noe til ham da?

— Det er mulig jeg slengte noe til ham da, svarte kapteinen.