• Forsvarsadvokater spiller bevisst på følelser for å manipulere juryen, sier Bjarne Ogne. Han er nådeløs i sin kritikk av juryordningen.

— Advokater er veldig dyktige til å få uvesentlige ting til å bli vesentlige. Dette kan lett skape usikkerhet og påvirke juryen. Det sier tidligere juryformann i Birgitte-saken på Karmøy, Bjarne Ogne, til BT. I likhet med Åsane-drapet, ble kjennelsen i Birgitte Tengs-saken satt til side av fagdommerne.

Nekter å stille i jury

Den 52-årige adjunkten fra Stavanger var så oppbrakt etter Birgitte-saken at han ba seg fritatt for fremtidige verv som jurymedlem. Han sendte også et brev til daværende justisminister, Aud Inger Aure, og ba henne avskaffe hele juryordningen.

— Det er uakseptabelt i dagens samfunn at en jury skal kunne svare ja eller nei på et skyldspørsmål, uten at det blir gitt noen begrunnelse, sier Ogne.

Bevisst strategi

I gårsdagens BT forklarte et av jurymedlemmene i Åsane-saken at hun syntes så synd på Jarle Olsen at hun gikk hjem og gråt.

— Det er bekymringsfullt når følelsene avgjør. Men forsvarerne er vanvittig slue. De bruker alle knep for å få igjennom det de ønsker, mener Ogne.

Tingrettsdommer i Trondheim, Tor Langbach, støtter Ognes synspunkter og sier forsvarerne legger opp til en bevisst strategi om å skape forvirring i rettssalen.

— Resultatet blir at enkelte jurymedlemmer lytter til magefølelsen. Det blir ofte veldig galt, sier Langbach, som var fagdommer i Orderud-saken i Nes herredsrett.

Tåkelegging

I sin bok «Forsvareren» skriver Langbach: «Det er ingen tvil om at mange tiltalte vil tjene på at saken innhylles i tåke. Retten vil derved ha vanskeligere med å finne frem til sannheten, nemlig den sannhet at tiltalte er skyldig».

— Straffesakene i dag er ofte veldig kompliserte med en rekke tekniske spørsmål. Dette gjør rådslagningen blant jurymedlemmene langt vanskeligere enn tidligere, sier Langback.

Forsvarsadvokaten Odd Drevland mener forsvarerne er i sin fulle rett til å ta seg friheter i rettssalen.

— Oppgaven vår er å skape tvil, sier Drevland, som selv har tatt i bruk tåkeleggings-taktikken og forsøkt å appellere til juryens følelser.

— Jeg skjønner godt at folk vegrer seg for å sitte i en jury. Det er en fordømt vanskelig jobb. Jeg tror ikke ordningen tåler flere slike saker som det vi har sett med Åsane-drapet, sier Drevland.