• Roen som preger samfunnet og rettssaken, sier den amerikanske jussprofessor Victor Herbert. Det er det som har slått ham sterkest de dagene han har vært i Oslo.

Sammen med ytterligere fem amerikanere er han her for å studere virkninger av 22. juli-terroren og massedrapet på Utøya.

De seks, to jurister, to psykiatere og to journalister, arbeider sammen for å forberede en konferanse i USA om hvordan alvorlige kriser og traumer virker på samfunnet. En bok er også på trappene.

Terroren mot USA 11. september 2001 er en viktig hendelse i dette, men de har også tatt turen til Norge hvor de har observert deler av rettssaken, besøkt Stortinget og Statsministerens kontor, snakket med mediepersoner, Arbeiderpartiet og AUF og deltatt i rosetoget til Oslo tinghus torsdag.

Sterk kontrast til New York

Herbert er professor ved John Jay College, City University of New York. Han er spesialist på krisehåndtering. Roen han opplever i Oslo står i sterk kontrast til hendelser i New York etter terroren 11. september 2001 og andre steder i USA, mener han.

Han nevner at sikher ble angrepet i New York få dager etter 11. september fordi borgerverngrupper «antok» at de sympatiserte med terroristene siden de brukte turban.

— Og i New Orleans, der politiet skjøt folk som forsøkte å skaffe melk til barna sine, sier han om en episode etter orkanen Katrina i august 2005.

— Jeg vet det var noen episoder her i Oslo, men jeg tror det er virkelig annerledes her, sier han.

Han hadde ventet raseri, demonstrasjoner, protester, men finner det ikke.

— Det er en utbredt ro som ligger over samfunnet og preger rettssaken. Forbausende, sier han.

Han vil ikke si at man skal forsøke å holde alle følelser innestengt.

— Det er en risiko for at det slår tilbake hvis man undertrykker alle følelser og prøver å holde alt inne i seg. Det kan skade. Men det ser ut som om det er en kollektiv følelse at dere ikke vil la terroren forandre det samfunnet dere er blitt, et åpent og tolerant samfunn.

Stor tillit til systemet

Han er klar over at inntrykket etter å ha vært i Oslo noen få dager ikke kan være fullstendig. Men han mener å observere en stor tillit til systemet.

— La systemet arbeide og la oss håpe det beste, oppsummerer han dette inntrykket.

— Men hvis det kommer en kjennelse som mange mener er feil når rettssaken er over, så kan frustrasjonen komme ut. Kanskje situasjonen vil bli forandret.

Men han er overrasket over tonen og roen i rettssaken, inkludert utspørringen av tiltalte og at det ikke er kommet så mye som et tilrop fra pårørende eller andre som har sittet i rettssalen.

— Hvis vi ikke hadde visst hva det var, kunne det virket som en demonstrasjon av en ny maskin eller noe slikt, sier professor Herbert.

— Det er ofre i retten som verken hopper opp eller skriker til ham. I USA skjer det ofte at noen roper ut noe hvis den tiltalte sier noe. Så vidt jeg vet har det ikke skjedd her. Det er svært forskjellig fra det vi opplever i USA.

Han betegner Anders Behring Breivik som en som spiller en rolle.

- Breivik er som en nyhetsoppleser

— En nyhetsoppleser, sier han, og konstaterer at i USA hadde han blitt ført inn i fangedrakt og med fotlenker og håndjern.

— Han vet han er på skjermen, og han rapporterer nyheten. «77 drepte» sier han som om det var en nyhet han leser opp. Det er en bemerkelsesverdig scene. Dette blir et drama en gang, men et godt drama tidligst om fem-seks år, tror professoren.

For mange New Yorkere var årsdagen for terroren vanskeligere enn selve hendelsen, forteller han.

— Fordi hvert 5. eller 10. minutt hørte du noe nytt. Det var så mye som skjedde, så dramatisk. Det var jo et passasjerfly, så et til. Folk som hoppet i døden. Så bygningene som raste.

— Ett år etter var alt over. Man samlet seg for å minnes. Det var veldig vanskelig for familiene. Men sinnet vi så rett etter hendelsene, var over på årsdagen. Vi så ikke noe mer av det, sier han.

ALLSANG I OSLO: Amerikanerne opplever Norges reaksjon i sterk kontrast til USA etter 11. september.
HÅVARD BJELLAND