Men omfanget av overgrepene er ikke uvanlig stort, mener psykolog Jim Aage Nøttestad

Politiet pågrep og siktet fredag en 55-åring fra Bergen som de selv er sikre på er den mye omtalte «lommemannen». Om han er skyldig i overgrepene han mistenkes for, kan han ha forgrepet seg på flere hundre gutter over nesten 30 år.

– Han driver avvikende seksuelle handlinger ved at han ikke etablerer noe langvarig forhold til de enkelte ofrene. Det er vanligere å skape tillit og misbruke samme barn over tid, sier Nøttestad, som er forskningsleder ved Brøset kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels— og rettspsykiatri, til NTB.

Psykologen sier imidlertid at seksualforbrytere kan holde på i opp til 50 år, og at overgrep mot flere hundre barn ikke er uvanlig, særlig ikke når overgrepene skjer mot gutter – uten at psykologien har noe svar på hvorfor.

– Forbausende

Nøttestad understreker at han ikke kjenner saken på annen måte enn via mediene, og uttaler seg hypotetisk ut fra det.

– At han ikke har hatt langvarige forhold, kan ha bidratt til at han ikke har blitt tatt tidligere. Sjansen for at noen mistenker ham eller at barna sier ifra, blir mindre, sier Nøttestad.

Også det at «lommemannen» har vært omreisende når han har forgrepet seg, kan ha bidratt til at han ikke har blitt pågrepet.

– Men det er forbausende at han ikke har blitt tatt tidligere, sier Nøttestad.

«Normal»

Om 55-åringen fra Bergen er «lommemannen», har overgriperen levd det mange ser på som et normalt liv med familie og stabil jobb.

– Mennesker har et bilde av hvem det er som er seksualforbrytere, og denne mannen passer ikke inn i det bildet. Status, sosialitet og normal væremåte er ikke det vi tenker på som kjennetegn ved overgripere, og dette ser ut til å være en ordinær og vellykket mann, sier han.

Nøttestad understreker også at de aller fleste seksuelle overgrep mot barn er planlagte og kalkulerte, og at de gjennomføres ut fra et mål.

– Overgrep er sjelden impulsive, sier han.

Periodisk

«Lommemannens» overgrep ser ut til å ha gått for seg i perioder. Nøttestad har flere teorier om hvorfor overgripere har varierende intensitet i sin atferd.

– Psyken kan påvirke. En del menn bruker overgrep for å komme seg opp igjen hvis de er inne i en depresjon. Overgrepene virker da stemningsregulerende, sier han.

Også redselen for å bli tatt og det at de seksuelle driftene varierer, kan ha begrenset overgrepene i perioder.

Alle som har blitt ofre for «lommemannens» overgrep, er gutter som er mellom seks og tolv år gamle.

– At man velger seg ut et segment eller en gruppe, er ikke uvanlig. Det henger blant annet sammen med at man tiltrekkes av noe bestemt, sier Nøttestad.

Bagatellisering

På spørsmål om hvordan man kan leve et dobbeltliv over lang tid, der det ene livet er normalt og det andre avvikende og ulovlig, mener psykologen stikkordet er bagatellisering.

– Seksualforbrytere er mennesker med samvittighet, og måten de overlever på er ved å bagatellisere. Det er vanlig å henvise til hvordan andre kulturer er, eller si til seg selv at det de gjør er bedre enn det andre gjør. Slik minimaliserer de egen atferd overfor seg selv, sier Nøttestad.

Særlig når det andre livet innebærer lovbrudd som det er sterke konvensjoner mot i samfunnet, vil et dobbeltliv innebære en angst, redsel for å bli oppdaget.

– At det ikke er noen basal trygghet i livet, kan påvirke generell atferd. For å kunne leve et liv utenom overgrepene må man forvrenge virkeligheten overfor seg selv, sier psykolog Jim Aage Nøttestad.