– Jeg er veldig skeptisk til å dumpe slikt fôr i sjøen ved oppdrettsanleggene så lenge det ikke finnes sikker kunnskap om hvordan genmodifisert fôr påvirker det marine miljø. Vet man hva som skjer når for eksempel en krabbe spiser det genmodifiserte plantematerialet?

Føre var-prinsippet – Er man maksimalt uheldig kan potensielt skadelige komponenter i fôret påvirke økosystemet i mye større omfang enn rundt selve anleggene, sier Pryme. Han er professor ved Institutt for biomedisin på UiB, og ekspert i molekylær biologi.

– Denne type fôr er tillatt i Chile og andre land?

– Det gir ingen garanti for at det er risikofritt. Føre var-prinsippet bør gjelde, dette gjelder tross alt maten vi skal spise. Det er allerede mye snakk om tungmetaller og miljøgifter i norsk laks— og laksefôr. Hva vil russerne si hvis den norske laksen er fôret opp på genmodifisert materiale? Ønsker man virkelig å gjøre vondt verre, spør Pryme.

– Havbruksnæringen frykter de kan bli presset til å bruke genmodifisert fôr?

– Vi trenger ikke genmodifisert soya og mais, selv om de store multinasjonale genmat-gigantene hevder det. Motivet til disse selskapene er å tjene penger, sier biologiprofessoren.

Rosenrødt bilde Pryme mener de store internasjonale bioteknologi-selskapene tegner et altfor rosenrødt bilde av risikoen ved genmodifiserte organismer (GMO).

– Det finnes ikke vitenskapelig dokumentasjon på at GMO er trygge produkter, sier Pryme.