Helge Atle Eilertsen driver Espeland Sykkelverktsted, og hadde aldri hørt om Distriktskatalogen før de sendte ham en regning på 3600 kroner.

— Jeg har god samvittighet og betaler mine regninger. Men jeg setter foten ned når noe er uriktig, sier han til bt.no.

For da han ringte det Oslo-baserte firmaet, fikk han høre at de allerede hadde snakket med ham og avtalt en oppføring av firmaet hans i nettkatalogen.

— Jeg sa at jeg var daglig leder, og at de aldri hadde snakket med meg. De slapp saken med en gang, og sa de skulle slette meg, sier Eilertsen.

- Liten risiko for å bli tatt

Distriktskatalogen er en kjenning hos Bedriftsforbundet, forteller advokat Hedvig Svardal. Hun sier at de daglig mottar rundt ti henvendelser om lignende saker fra diverse firmaer.

— Dette er et stort problem, og det er alt for mange som betaler regningene. De som kontakter oss er de som stiller spørsmål ved fakturaene, og det er bare toppen av isfjellet, sier hun.

Ifølge Svardal går det hvert år mellom to og tre milliarder kroner til uberettigede krav i Norge.

— Det er bekymringsfullt at det er så lett å leve som fakturasvindler i Norge. Det er altfor lett å bryte reglene, og risikoen for å bli tatt er liten, sier hun.

Bt.no har tidligere skrevet om European City Guide, som opererer på lignende måte.

Vanskelig å få penger igjen

Har man først betalt, er det ikke så mye man kan gjøre. Ifølge Bedriftsforbundet lønner det seg ikke å kreve inn pengene igjen.

— Har man derimot mottatt en faktura, er det viktig å gå gjennom rutiner og se hva som skjedde. Er dette en gyldig avtale, eller har du blitt lurt? råder Svardal.

Betaler for å få fred

Helge Atle Eilertsen var aldri i tvil om at han skulle la være å betale regningen, og mener en oppføring som den Distriktskatalogen driver med ikke er verdt fem kroner engang, og langt mindre flere tusen.

— Men om du har inkassovarsler som puster deg i nakken, betaler du for å få fred. Jeg har kolleger som driver selvstendig, og som sliter med kreditorer. De ville kanskje betalt, sier han.

Eilertsen sier han har vært i kontakt med Økokrim, men at de ikke kan gjøre noe.

Åpner for massesøksmål

Advokat Svardal mener politiet absolutt kan gjøre noe, men at summene ofte blir for små at de ikke har ressurser til å prioritere sakene.

— Men en ny regel i tvistemålsloven åpner for massesøksmål. Det kan gi muligheter for mange å slå seg sammen og gå til sak mot disse selskapene, sier hun.

- Ikke alltid kunden har rett

Bt.no lykkes ikke å komme i kontakt med daglig leder for Distriktskatalogen, men nådde gjennom til resepsjonist Marie Johnsen.

— Vi snakker alltid med kundene før vi sender ut noe som helst. Når vi sender ut en faktura, er det bare for at kunden skal kunne se hva det koster å stå oppført i katalogen i ett år.

— Dere står oppført på Varslingslisten over firmaer som driver villedende markedsføring. Er det noe dere tar alvorlig?

— Ja, vi tar det alvorlig, men kundene er veldig raske til å varsle på slike lister. Hvis kunden for eksempel er småirritert den dagen de får faktura fra oss. Det er ikke alltid kunden har rett, sier Johnsen.

FØRT OPP: Denne oppføringen ble Helge Atle Eilertsen fakturert 3.600 kroner for. Selv om han aldri hadde bestilt noe slikt. Adressen var også feil.
distriktskatalogen.no
BEKYMRET: - Det er altfor lett å bryte reglene, og risikoen for å bli tatt er liten, sier Advokat Hedvig Svardal i Bedriftsforbundet.