Det mener juss-professor Asbjørn Strandbakken ved Universitetet i Bergen.

Etter at en meddommer i Breivik-saken innrømmer å ha ønsket dødsstraff for Anders Behring Breivik, dagen etter terrorangrepet i fjor, peker Strandbakken på at nye medier åpenbart er et problem å takle for mange.

LES OGSÅ: BA OM DØSSTRAFF — NÅ MÅ HAN GÅ

Også for de rent profesjonelle aktørene i rettssystemet.

- Forstår ikke nye medier

— Det er ikke første gang dette skjer. Både advokater, statsadvokater og fagdommere har i andre sammenhenger kommet med lignende uttalelser, om ikke akkurat ønske om dødsstraff. Mange innser ikke de rettslige konsekvensene av sine ytringer, sier Strandbakken.

Han sier at det for mange er «for kort vei mellom tanke og ytring», og at en del ikke forstår hva de nye mediene innebærer.

Vi kan kjøre full sjekk, men det er ikke noe vi har mulighet til å holde på med

Tor Langbach, direktør i Domstoladministrasjonen, om kvalitetssikring av meddommere

— Det gjelder generelt i samfunnet. Med de nye mediene er det ingen redaksjon som bremser deg, ingen redaktør som spør deg hvor lurt det er å kringkaste en mening, sier juss-professoren, som har strafferett som spesialfelt.

«Naiv»

- Hva tenker du om at dette skjer i norgeshistoriens største rettssak?

— Dette skal ikke skje i noen saker. Verken dommere eller legdommere skal kommunisere standpunkt rundt det som skal avgjøres i dommen, verken før eller under forhandlingene.

Han sier den aktuelle meddommeren i Breivik-saken, Thomas Indrebø, har vært naiv hvis han trodde at dødsstraff-ytringen hans ikke ville komme frem.

— Her burde meddommeren ha gitt beskjed før forhandlingene, det er det ikke særlig tvil om, sier Strandbakken.

Får ingen følger

Han legger til grunn at Indrebø allerede ved oppnevningen til meddommer fikk beskjed om å opplyse om særegne forhold som kunne svekke habiliteten hans.

Både advokater, statsadvokater og fagdommere har i andre sammenhenger kommet med lignende uttalelser

Asbjørn Strandbakken, juss-professor

Direktør for Domstoladministrasjonen (DA), Tor Langbach, ser ikke for seg at meddommer-glippen i Breivik-saken får noen følger for meddommerordningen.

— I denne saken er meddommerne også spurt om sin nettaktivitet. Jeg antar det er brukt ganske mye tid på å avklare habilitetsspørsmålet med meddommerne i forkant, sier Langbach til bt.no.

- Kunne ikke stoppet

Med cirka 14.000 meddommersaker i Norge i året, sier Langbach det er en umulig oppgave å gå alle meddommere etter i sømmene.

Det er over 40.000 meddommer i Norge, og Langbach sier det er opp til retten å høre med den enkelte om det er forhold som berører habiliteten.

— Det er ikke forbudt å google meddommere eller å sjekke for eksempel Facebook-aktiviteten deres. Vi kan kjøre full sjekk, men det er ikke noe vi har mulighet til å holde på med. På regelnivået kan jeg ikke se noe som kunne stoppet det vi nå har sett i Breivik-saken. Det er en sak med svært mange involverte, og teknisk sett svært mange mulige inhabilitetsfaktorer, sier DA-direktøren.

Kunne kjørt redusert

Han påpeker også at man kunne gått ned til én fagdommer og to meddommere, uten at det ville berøre avviklingen av Breivik-rettssaken.

— Sånn sett er jeg bare glad for at dette kom opp. Hvis man aviser en dom med en inhabil meddommer, blir dommen vanligvis opphevet og man må gå tilbake til start.

«INGEN BREMSE»: - Med de nye mediene er det ingen redaksjon som bremser deg, ingen redaktør som spør deg hvor lurt det er å kringkaste en mening, sier juss-professor Asbjørn Strandbakken. En meddommer i Breivik-saken måtte tirsdag gå etter å ha uttrykt ønske om dødsstraff for Anders Behring Breivik på Facebook.