— Journalistene ser på seg selv som maktkritiske, men jeg tror mange andre ser på journalistene som en del av makten. En del av etablissementet, slik Carl I. Hagen ynder å fremstille det, sier professor Martin Eide ved Universitet i Bergen.

- Pompøse og selvopptatte

Han har sett på pressens rolle i den nye maktutredningen og mener det ikke kan være tvil om at media har makt. Først og fremst makt til å bestemme dagsorden, men også til å påvirke utfallet i konkrete saker ved å velge sin vinkling.

— Samtlige journalister dekket eldreopprøret som et opprør. «Opprøret» hadde ikke fått samme effekt om det ble omtalt med større distanse og fremstilt som et spill for galleriet.

Eide mener folk ser at journalistenes vinkling er viktig, men at dette sjelden kommer til uttrykk som et dilemma i mediene.

Eide etterlyser medier som også er kritiske i forhold til egen makt og utøvelsen av den.

— Pressefolk bruker ord som er noen nummer for store når de skal beskrive sin egen rolle.

Forsvaret av ytringsfriheten går igjen i annenhver setning. Vel har journalistikken sitt uttrykk i grunnloven, men det får være måte på selvhøytidelighet, sier Eide. Han tror folk er lei av det han kaller selvopptatte og pompøse journalister.

— Særlig kommer dette til uttrykk når talsmenn for presseorganisasjonene uttaler seg.

Tenke journalistiske

Eide mener journalistikken er blitt langt mindre forutsigbar de siste årene, etter løsrivelse fra de politiske partiene.

— Journalistene insisterer på at de skal sette dagsorden og ikke bare være mikrofonstativ for politikerne. Samtidig forsøker politikerne å bestemme hva folk skal være opptatt av og gjør sitt ytterste for å «tenke journalistisk». Det er ikke alltid like lett.

En kan oppleve mediedramatiske føljetonger som Søviknes-saken. Terje Søviknes og Siv Jensen gikk ut i mediene for å forsøke å få kontroll og stanse dramaet. Det gikk ikke. Slike prosesser får ofte en egen dynamikk, sier Eide.

Samvittighetens vaktmestere

Han tror det nesten er umulig å snu en prosess som er kommet så langt at alle mediene er opptatt av den samtidig.

Sex, penger og makt er gode ingredienser i en slik medieskandale. I Søviknes-saken handlet det om sex, i Syse-saken om penger og i Jagland-saken om makt.

— Journalister har et profesjonelt fundament for å opptre som samvittighetens vaktmestere, mener Eide.

Historien har vist at overtrampets størrelse ikke nødvendigvis påvirker medieskandalens omfang.

— Jeg tror ikke journalistene hadde tapt på å være mer ydmyke, innrømmet egen feilbarlighet og latt leserne få ta del i de vurderinger og avveininger journalistene gjør, sier Eide.