GUNNAR WIEDERSTRØM

Gården til lederen i Sogn og Fjordane Bondelag ligger på Sandøy i Gulen og er svært lettdrevet etter vestlandsk standard. Nordanger og naboen hans har fulgt landbruksminister Lars Sponheims formaninger til punkt og prikke de siste årene.

Effektiviserer

  • Etter at familien kjøpte gården for 15 år siden har han slått seg sammen med naboen og driver såkalt samdrift.
  • Driftsbygningen er hypermoderne med alle tekniske hjelpemidler for å effektivisere driften.
  • Han leier arealer hos naboene.
  • Han har startet nisjeproduksjon med kalvekjøtt.

— I tilbudet fra staten i årets jordbruksforhandlinger er belønningen neste år 21.000 kroner mindre i inntekt på bruket. Men det verste er at vi er stilt til utsikt årlige reduksjoner i inntektene på 21.000 de neste fem årene, sier Nordanger.

Samdriften disponerer over 250 dekar dyrket mark. Melkeproduksjonen er på 170.000 liter, i tillegg kommer produksjon av storfekjøtt på 15.000 kilo. Statens tilbud er begrunnet med en inntektsvekst på 23 prosent for bøndene de siste to årene. Nordanger mener staten gir et fortegnet bilde av inntektsutviklingen i jordbruket.

— For det første er inntektsveksten ujevnt fordelt. De siste årene er det særlig bønder med kombinasjonen grisekjøtt og kornproduksjon som har tjent betydelig mer. Dessuten er inntektsveksten først og fremst et resultat av at bøndene produserer mer fordi det er blitt færre bønder.

Større gårder

Nå er det ingen grunn til å tvile på hva staten ønsker. Staten tar vekk flere begrensninger i tilskuddssystemet som før gjorde det mindre lønnsomt å drive svært store gårder.

— På Vestlandet er det ikke lett å drive stort. Mange bruk er tungdrevne sammenliknet med flatlandet på Østlandet. En omlegging til fordel for store bruk kommer til å tvinge mange vestlandsbønder ut av yrket, sier Nordanger.

Han kaller seg selv en optimistisk bonde som er glad i arbeidet sitt. Han og kona jobber begge mer enn fulltid på bruket.

— For mitt vedkommende ligger nok antall arbeidstimer på nærmere 60 i uken.

Fjoråret ga ham 170.000 kroner i arbeidsinntekt, inkludert honorar for tillitsverv.

— Kan dere ikke bare kjøpe opp en nabogård og øke produksjonen?

— Vår driftsbygning har kapasitet til ytterligere 70.000 liter, men da må vi ha 100 dekar mer jord. Jeg kan vanskelig se hvordan vi skal makte å slå alt dette under slåtten. Dessuten er vi avhengige av et produksjonsmiljø. Selv synes jeg vi ikke har en gårdbruker å miste på Sandøy.

Som alle gårdbrukere bekymrer han seg over generasjonsskifte.

— Stemningen er blitt dårligere de siste årene. Mange snakker om at de ikke gidder mer. Jeg liker ikke å syte og klage, men det er dessverre god grunn til å gjøre det, sier Bjarne Nordanger.

SYTER IKKE: Jeg liker ikke å syte og klage, men det er dessverre god grunn til å gjøre det, sier Sandøy-bonde Bjarne Nordanger som taper på statens forslag i jordbruksoppgjøret.<br/>Foto: KNUT EGIL WANG