• Akkurat nå føles det som en lettelse at presidenttiden min går mot slutten, sier Magnus Stangeland.

Redningsselskapets øverste leder har ingen «dagen derpå»-følelse etter at han tirsdag meddelte at han og resten av styret trekker seg.

— Jeg føler verken vemod eller bitterhet, poengterer Stangeland.

Mer tid på verkstedene

Nå vil han vie mer tid til å videreutvikle skipsverkstedene sine.

— De siste månedene har jeg brukt over halvparten av tiden min på Redningsselskapet. Jeg ser også frem til å få mer fritid når jeg overlater formannsklubben til andre på det ekstraordinære landsmøtet 14. januar, sier industrimagnaten fra Austevoll.

Han håper at styret ved å kaste kortene bidrar til å gjenreise selskapets tillit og til å skape ro. Stangeland har ingen mening om hvem som bør overta etter ham.

— Det overlater jeg til valgkomiteen å vurdere, sier han.

Fremtidig økonomi viktig

Magnus Stangeland peker på at en av de viktigste oppgavene til det nye styret blir å vurdere mulige fremtidige inntektskilder.

— Vi får en annen virkelighet når store deler av automatinntektene faller bort, sier han.

Norsk Tipping skulle egentlig overta all automatvirksomhet fra 1. januar. Kulturminister Trond Giske skjøv datoen til 1. april, i påvente av Høyesteretts vurdering av monopolsituasjonen. Nå har Høyesterett utsatt saken, etter at EUs kontrollorgan, ESA, har brakt problemstillingene rundt statlig automat-enerett inn for EFTA-domstolen. Mye tyder på at Norsk Tippings eventuelle fremtidige automatmonopol blir skjøvet ytterligere ut i tid.

— Vi har fått et ekstra pusterom, men det er uansett viktig å forberede seg på en annen økonomisk hverdag, sier Stangeland.

600 millioner på bok

Redningsselskapet har over 600 millioner kroner på bok.

— Vi er et økonomisk sunt selskap. Hadde det ikke vært for alle personkonfliktene, hadde alt vært bra. Han mener egenkapitalen kan komme godt med.

— Jeg er likevel ikke urolig for selskapets fremtid, understreker han.

I 1998 reddet selskapet 150 personer, året etter 166. I fjor brakte redningsskøytene 40 personer bort fra livstruende situasjoner. Deler av nedgangen kan forklares med bedre infrastruktur på sjøen, og større fritidsbåtflåte. Tidligere var gjerne redningsskøytene først fremme. Nå står flere og mer hurtiggående fritidsbåter med bedre sambandsutstyr for flere redninger enn før.

- Uvurderlig betydning

— Det er likevel i aller høyeste grad bruk for redningsskøytene i fremtiden. Beredskapen vår langs kysten er av uvurderlig betydning. Vi har dessuten profesjonelle mannskaper som kan håndtere krisesituasjoner. Både for fritidsbåter og nyttefartøyer er vår tilstedeværelse viktig, understreker Stangeland.

MER FRITID: - De siste månedene har jeg brukt over halvparten av tiden min på Redningsselskapet, sier Magnus Stangeland, som nå ser frem til å få mer fritid.
HÅVARD BJELLAND