— Hvordan forholder folk seg psykologisk til klimaendringene?

— Temaet er abstrakt, og problemene synes fortsatt å ligge langt unna i geografi og tid.

- Hva er abstrakt?

— Forskere kommer med ulike tall, men mange av dem anslår en økning i klodens gjennomsnittstemperatur på mellom 1,5 og to grader de neste femti årene. Det er vanskelig for folk flest å forstå at dette er så dramatisk når vi jo hver dag opplever langt større temperaturendringer fra dag til natt.

- Endrer forståelsen seg nå med den økte oppmerksomheten om problemet?

— Ja. Klimafilmen til Al Gore har betydd mye. Den økte forekomsten av ekstremvær virker bevisstgjørende. Issmeltingen ved polene gjør også inntrykk.

- Men et forskningsprosjekt du har vært med på indikerer at folk ikke føler et personlig ansvar?

— Folk ser et personlig ansvar for mulige konsekvenser hvis de velger å røyke, eller velger å bevege seg i trafikken. Men med klimaet er ansvaret kollektivt og konsekvensene vage, og da føler man heller ikke ansvar på samme måte.

- Men klimaødeleggelsene har vitterlig mye med forbruksmønster, turisme og bilisme å gjøre. Hvorfor trekker folk ikke konsekvensene av det?

— På ett plan ser nok stadig flere disse sammenhengene. Men fordi folk ikke tror deres egen opptreden kan ha noe særlig å si, er det langt fra tanke til handling. Snarere enn å ta små grep selv, forventer de at politikerne gjør store grep.

- Og så vender de gjerne sinnet mot industribedrifter, viser undersøkelsene dine?

— Ja, folk gir produsentene av varer og tjenester ansvaret for å la være å slippe ut karbondioksid. Industribedrifter på profittjakt er de klassiske miljøsynderne. Folk lar gjerne sinnet gå ut over dem, for eksempel med forbrukerboikott. Det er en mekanisme det er lett å utløse.

- Kanskje er det godt å ha noen andre å skylde på?

— Det også. Men industrien har jo de store utslippene, så det virker rasjonelt å gi den mye skyld.

- Hvordan virker det på folk når miljøvernere kommer med moralske appeller om å endre personlig atferd?

— Det varierer. Noen reagerer med irritasjon og blir kanskje mer passive. Men for mange handler miljøvern nettopp om moral - om ansvar for naturen som kollektivt gode, og ansvar for fremtidige generasjoner. Moralske appeller kan virke.

- Hva kan politikerne gjøre for å få folk til å legge om vaner i stor skala?

— Den mest løfterike strategien er å legge til rette for miljøvennlige handlinger, og å argumentere godt for dem: Skikkelige systemer for resirkulering av avfall, godt utbygd kollektivtrafikk, god informasjon om hvordan man varmer huset mer energieffektivt, hvordan man kan bruke solcellepaneler, og så videre. Det er også viktig å følge opp med informasjon om hvor mange som tar disse valgene, og hvilke positive konsekvenser det har for miljøet.

- Hva med avgifter, forbud og påbud?

— Slike virkemidler kan nok være viktige overfor industrien og andre store aktører. Men særlig i møtet med folk flest vil jeg alltid anbefale positive insentiver fremfor tvangsmidler. Psykologisk sett er oppmuntring mer effektivt enn trussel om sanksjoner.

- Noen vil si at det haster sånn i klimapolitikken at det ikke er tid til å ta folk med det gode - at det må tvang til?

— Jeg tror ikke tidsperspektivet har mye å si her. Uansett hvor mye det «haster» er det lettere å flytte folk fra privatbil til buss ved å bedre busstilbudet enn ved å gjøre det vanskeligere å kjøre bil.

- Hvordan vil folk reagere på politikere som sier at det er for sent å stanse klimaendringene, og at det er mer realistisk å verne seg bedre mot konsekvensene?

— Slike politikere vil ha vanskelig for å få suksess i de fleste land. Folk er ikke interessert i å oppgi kampen mot klimaødeleggelsene. Men bildet er ikke entydig: Nederlendere vil nok i dag mene det er viktigere å styrke dikene enn å redusere bilbruken. Grunnen er jo at konsekvensene av stigende hav er så merkbare der nå.

- Hvordan synes du, som tysk professor i Bergen, vi nordmenn forholder oss til klimakrisen?

— Jeg har ikke vært her mer enn to år, så kunnskapene er ikke så store. Men inntrykket mitt er at mange nordmenn ikke tar problemet helt alvorlig. Merkelig mange lar for eksempel lyset og PC-en stå på hele natten, sier professor Gisela Böhm ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.

TURISME: Klimaødeleggelsene har mye med forbruksmønster, turisme og bilisme å gjøre. Temperaturendringene ødelegger kloden, men vi får ikke helt tak på det. ARKIVFOTO: HELGE SUNDE
Bergens Tidende
Gisela Böhm