Global Shield-prosjektet ble lansert sommeren 2010. Målsettingen var å kartlegge eksporten av 14 lovlig omsettelige kjemikalier som var kjent benyttet i fremstilling av improviserte eksplosiver, samt å etablere mer effektive begrensninger på terroristers mulighet til å skaffe seg slike våpen.

Forsto ikke invitasjon

I september 2010 sendte Kripos en invitasjon til PST om å bli med på prosjektet, men den ble bare liggende. Først etter en konferanse i starten av oktober kom den frem til en saksbehandler i PST.

— PST la invitasjonen «til etterretning», det vil si uten videre behandling. Saksbehandleren har forklart at han ikke forsto at dokumentet, som ved siden av å være invitasjon til et seminar, også inneholdt invitasjon til et seks måneders multilateralt samarbeid, skriver kommisjonen i rapporten.

Ifølge representanter for PST hadde tjenesten ikke mottatt informasjon om at deres utenlandske samarbeidspartnere prioriterte deltakelse i Global Shield. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at de ikke aktivt vurderte prosjektet, ifølge kommisjonen.

Kommisjonen mener imidlertid at PST bør ha et tilfredsstillende saksbehandlingssystem som sikrer at ledelsen gjøres kjent med, og kan foreta en overordnet vurdering av denne type invitasjoner og andre initiativ.

Saksbehandler på ferie

Saksbehandlingen av informasjonen fra Global Shield får også kritikk. Breivik sto på en liste med totalt 41 personer som hadde importert stoffer på Global Shield-listen. Tolldirektoratet varslet PST i desember 2010 om at Breivik sto på denne listen, men informasjonen ble liggende.

Først etter nesten fem måneder, 28. april 2011, tok endelig ledelsen stilling til saken, og tipset ble tildelt til saksbehandleren. Men da saken endelig ble sendt over til saksbehandler, kvitterte han med å skrive at han skulle avvikle permisjon og ferie de neste 10 uker.

Da Breiviks improviserte gjødselbombe eksploderte i regjeringskvartalet den 22. juli 2011, lå dokumentene fra desember året før fortsatt og ventet på å bli behandlet i PST, skriver kommisjonen.

Kommisjonen mener at henvendelsene i desember, med tilhørende navneliste, burde vært oppfattet som et uavhengig tips. Her ble import av kjemikalier i form av lavverdisendinger beskrevet som en ny utvikling. Posten var redd for at sendingene kunne inneholde varer som kunne brukes til fremstilling av eksplosiver.

— Etter kommisjonens oppfatning er det rimelig å anta at dersom PST umiddelbart hadde fordelt saken til en saksbehandler med våpen- og kjemikalieovervåking som arbeids- og interessefelt, er det ikke usannsynlig at denne ville ha merket seg Postens, DSBs og Tolldirektoratets bekymringer, slik at sendinger med verdi under 200 kroner ville ha tiltrukket seg spesiell oppmerksomhet, skriver kommisjonen.

Kunne gitt mer informasjon

Kommisjonen sier det er vanskelig å vurdere om Breivik kunne blitt oppdaget dersom tipsene hadde blitt håndtert annerledes.

— Ved bruk av en annen arbeidsmetodikk og bredere fokus kunne tjenesten ha funnet vesentlig mer informasjon om gjerningsmannen. Hvorvidt tjenesten da også ville ha avdekket hans planer, er ikke mulig å vurdere. Dette ville krevd betydelig pågåenhet, og i noen grad utfordret Tolldirektoratets taushetsbestemmelser.

Etterlyser samarbeid

PST opplyser til kommisjonen at ansvaret for kontrollen med våpen og eksplosiver ligger hos andre etater. Kommisjonen etterlyser derfor et tettere samarbeid mellom PST, øvrig politi og andre etater.

Kommisjonen mener imidlertid at "det er naturlig at nettopp PST analyserer trender i handlingsmønstre, og bidrar til å sette andre etater i stand til å rapportere til PST på foruroligende utvikling." Dette skal gjøre det lettere å fange opp personer som bygger seg kapasitet til å utføre terrorhandlinger.