Dersom forskeren har rett, er skogbrannene de siste dagene bare et forvarsel om hva som er på vei.

— Studier fra Alaska og Nord-Canada viser at temperaturendringene har ført til høyere fare for skogbrann og dermed flere insektangrep fordi trærne har mye mindre motstand, sier han.

Tallet på skogbranner har økt i dette området.

— Til nå har vi ikke sett det i Skandinavia, men brannene i helgen er et forvarsel om at det kommer flere, sier Skre.

Han har tidligere vært ansatt ved Norsk institutt for skogforskning, og er nå professor ved universitetet i Oulu i Finland.

Skre sier at erfaringene fra Alaska og Canada trolig er universelle og at klimaet også skaper endringer i vestlandsnaturen.

— Branner blir et vanligere syn på samme måte som vi opplevde det motsatte ekstremtilfellet med flom i fjor høst - også det er resultat av klimaendringene, sier Skre, som understreker at skogbranner kan ha positive effekter om vi lærer oss å kontrollere dem.

Sykluser i naturen

Også klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Ketil Isaksen, ser sammenheng mellom klimaendringer og det økende antall skogbranner.

— Det vi opplever på Vestlandet om dagen er ikke noe særegent. Det foregår en naturlig syklus i naturen, og slik har det vært til alle tider. Likevel kan vi se en tydelig kobling mellom skogbranner og forandringer i klimaet, sier han.

Temperaturen har steget i Norge de siste 20 årene, og forskerne forventer at den vil fortsette å stige. Dermed vil også faren for skogbranner øke de årene det er lite snø.

— Grunnen til dette er ganske enkelt at jo tørrere det er på bakken, jo høyere er faren for brann. Nå er Vestlandet et dårlig eksempel - for her venter vi større nedbørsmengder de neste årene, særlig om høsten, sier Isaksen.

Store skogbranner i Spania, Portugal, Brasil og andre tropiske områder hvor man tidligere sjelden har opplevd slike branner, har fått alarmklokkene til å ringe hos klimaforskerne.

— Dette er områder hvor det tidligere har vært svært fuktig. Konsekvensene er alvorlige ved brann i de ekstreme tørkeperiodene her, fordi skogene er så store og tettvokste, sier Isaksen.

- Spis pølsene kalde

Og rundt om på Vestlandet er brannvesenet på tå hev. I tidsrommet fra torsdag morgen til i går ettermiddag har brannvesenet i Hordaland foretatt 112 utrykninger. De to foregående dagene var tallet ni.

— Folk bør ikke bruke engangsgriller i naturen nå. De får heller spise pølsene kalde. I dette tørre, fine været skal det ufattelig lite til for å starte en storbrann, sier Egil Grimseid, brigadeleder i Bergen Brannvesen.

Nå er han opptatt av at folk forstår alvoret og ikke bruker åpen ild i naturen.

— Folk må gjerne grille på terrassen sin i ordnede former, men ingen må grille og tenne bål i naturen. Det ber vi innstendig om, sier Grimseid.

Allerede i helgen har politiet bedt flere personer om å slukke griller og bål, og alle som prøver seg på å fyre opp i dagene fremover, kan vente seg ubehagelige reaksjoner.

Mannen som stekte pannekaker på gassprimus til de tre barna sine på Blåmanen lørdag var inne til avhør i går.

Det tok fyr i litt fett i pannen og flammene spiste seg raskt ned i lyngen.

— Han var en angrende synder, og veldig overrasket over hvor fort flammen spredte seg, sier John Kjelstrup, politioverbetjent ved brann- og tyveriavsnittet ved i Hordaland politidistrikt.

Mannen kan nå vente seg en straffereaksjon, trolig en kraftig bot, etter det som skulle være en trivelig piknik.

Brannvesenet tror at brannen i Nipedalen også startet som følge av uvettig bruk av ild.

— Mye tyder på at det var noen ungdommer som hygget seg, sier Grimseid.

Saken er nå overført til ungdomsseksjonen i politiet.

STORBRANN: Slike bilder vil bli mer dagligdagse i årene fremover, tror skogbrann-forskeren. Her ser vi den voldsomme brannen som raste på Sotra i helgen.
Arkiv