Selv om Kystverket onsdag kveld meldte at motorstoppen var kontrollert og udramatisk, har hendelsen på nytt søkelyset på beredskapen mot en oljekatastrofe i de sårbare havområdene utenfor Nord-Norge.

Den Liberia-registrerte oljetankeren var i drift mot land i flere timer før mannskapet fikk reparert motoren. Forsvaret tok ingen sjanser, og beordret kystvaktfartøyet KV «Svalbard» til området.

Ifølge Kystverket tok reparasjonen lengre tid enn planlagt og skipet drev mot land med en fart på om lag 0,5 nautiske mil i timen.

«Moscow» var lastet med 100.000 tonn råolje. Til alt hell var det godt vær da tankeren mistet motorkraften rundt 22 kilometer nord for Honningsvåg.

Mer olje enn «Prestige»

Til sammenlikning var den greske tankeren «Prestige» lastet med 70.000 råolje da den gikk ned utenfor Spania i fjor høst.

Den gang ble 280 mil med kystlinje forurenset, 200.000 sjøfugl døde og 22.000 familier ble berørt. Bare etter de første månedene var kostnadene kommet opp i over åtte milliarder kroner.

Miljøorganisasjoner som lenge har kritisert beredskapen rundt den akselererende oljetransporten i de nordlige områdene, mener gårsdagens hendelse fort kunne fått katastrofale følger.

— Hadde vinden vært kraftigere og slepebåter og kystvakten enda lenger unna, kunne skipet truffet land og i verste fall hadde vi fått et oljeutslipp av ufattelige dimensjoner, sier fagsjef Andreas Tveteraas i Verdens Naturfond Norge (WWF) til BT.

«En advarsel»

I likhet med Greenpeace, mener WWF at politikerne ikke kunne fått en kraftigere advarsel enn gårsdagens nesten-ulykke ved Nordkapp.

Tveteraas mener bare et mindre oljeutslipp i området kunne ført til omfattende fugledød, i verste fall kunne hundretusenvis av sjøfugl strøket med.

— Området nær Honningsvåg huser en av verdens viktigste sjøfuglbestander som nå er midt i hekketiden. Farvannet er også viktig for mange fiskeslag og oljen kunne ødelagt fiskeegg og larver, sier Tveteraas.

Fiskeriminister Svein Ludvigsen som fra nyttår overtok ansvaret for oljevernberedskapen har fått mange advarsler om risikoen knyttet til den økende oljetransporten i de nordlige farvannene.

På bristepunktet

Kystdirektør Øyvind Stene i Kystdirektoratet har uttalt at beredskapen langs kysten ikke er dimensjonert til å takle en stor ulykke. Tidligere øverstkommanderende i Nord-Norge, admiral Einar Skorgen har slått fast at kontrollen i nord er på bristepunktet.

Krav om økt slepebåtkapasitet snarest mulig er fremmet i Stortinget, men ble avvist i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett nylig.

Varsler aksjoner

Greenpeace varsler nå aksjoner mot fiskeriminister Svein Ludvigsen hvis han ikke snarest får på plass tilstrekkelig taubåtberedskap.

Kostnadene knyttet til bedre slepebåtberedskap er bare småpenger mot de verdiene som kan gå tapt hvis katastrofen inntrer, sier kampanjeleder Truls Gulowsen i Greenpeace til BT.

Oljetankeren som var i drift i går er Liberia-registrert, klassifisert av Det Norske Veritas og forsikret i assuranseselskapet Gard. Kontroller har tidligere avdekket noen mindre mangler, men skipet har ikke vært holdt tilbake. Det ble bygget så sent som i 1998, har dobbelt skrog og skal i utgangspunktet være godt sikret mot oljelekkasjer.

Fagsjef Andreas Tveteraas mener myndighetene nå få opp farten for å sikre beredskapen. I dag finnes det ingen slepebåter permanent langs Barentskysten.

Lenger fra kysten

— Dessuten må trafikken av oljetankere lenger ut fra kysten for å sikre at vi mer tid til rådighet før en havarert båt når kysten. Norge bør også søke FNs sjøfartsorganisasjon IMO om å få opprette påbudte seilingsleder i trygg avstand fra kysten, sier Tveteraas og antyder minst 35 nautiske mil som passelig avstand. Han frykter imidlertid at Russland kan stikke kjepper i hjulene for et slikt vedtak.

Norge har under de pågående forhandlingene i den såkalte Ospar-kommisjonen bedt om støtte fra de andre medlemslandene for søknaden om å gi Barentshavet FN-status som «særskilt sårbart område». Det vil øke mulighetene for å lage seilingsleder lenger ut fra kysten. Avgjørelsen faller under ministermøtet i Bremen i dag.

I likhet med Truls Gulowsen i Greenpeace, håper Tveteraas på at Norge i dag får støtte fra miljøvernministrene i de andre landene som grenser til Nordøst-Atlanteren.

Øker kraftig

Oljetransporten fra Russland øker nå kraftig. Tall Kystverket har hentet inn, viser at det i 2002 var 200 slike seilaser. Russiske myndigheter har gitt grønt lys til å la oljeselskapene bygge oljerørledning til Murmansk. Det anslås at det da vil bli pumpet ut 500.000 tonn olje daglig som skal fraktes ut med skip.