Regjeringen tar gjerne æren for gode tider. Men under en femtedel av oppsvinget skyldes politikken, mener fagøkonomer.

Professor Steinar Holden ved UiO sier lønnsveksten og rentefallet i perioden også ville kommet med Ap i regjering.

Et av Høyre, KrF og Venstres beste kort i valgkampen er hvor mye vi har tjent på den sittende regjeringen. Beregninger fra Høyre viser følgende inntektsvekst de fire siste årene:

***** Et par bestående av en industriarbeider og en sykepleier har fått 113.000 kroner mer å rutte med.

***** Et par ansatt i staten sitter igjen med 129.000 kroner mer i dag enn for fire år siden.

***** Et lektorpar har fått 150.000 kroner mer mellom hendene.

— Skyldes ikke politikken

Den voksende lommeboken kommer som en følge av lønnsvekst, lavere rente og skattelette de siste årene. Ifølge Høyre kan gevinsten fordampe i høyere rente og skatter dersom de rødgrønne vinner høstens valg.

Men med unntak av skatteletten, skyldes de gode tidene andre forhold enn politikken de fire siste årene. Det mener Steinar Holden, som er professor i økonomi ved Universitetet i Oslo.

— Utviklingen er ikke noe dagens regjering kan ta hovedæren for, sier han.

Holden får støtte fra sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities. Begge mener den sittende regjeringen verken kan ta æren for lønnsveksten i perioden eller for rentenedsettelsene siden 2001.

Årsaker utenfor Norge

Det første skyldes at reallønnsveksten kommer som en følge av lav inflasjon som skyldes produktivitetsforbedringer og billig import fra land som Kina.

De fire siste årene har for eksempel en gjennomsnittlig industriarbeider økt sin reelle årsinntekt med 35.500 kroner før skatt.

— Lønningene stiger fordi produktiviteten i bedriftene stiger. Veksten er ikke regjeringenes ansvar. På kort sikt påvirker ikke den økonomiske politikken utviklingen i produktiviteten, sier Andreassen.

Når det gjelder billig import ligger årsakene utenfor Norge, fastslår Steinar Holden.

— Utviklingen i de relative prisene som billig import gir oss, er ikke noe den norske regjeringen har noe ansvar eller ære for, sier Holden.

- Lav rente også med Ap

Lavere rente skyldes på sin side hovedsakelig lavere importpriser og lavere renter internasjonalt. I 2001 var den norske styringsrenten syv prosent, i dag er renten på to.

Av nedgangen på fem prosentpoeng kommer maksimalt ett som en følge av den økonomiske politikken, mener Andreassen og Holden. For et lån på 1,5 millioner kroner tilsvarer dette 10.800 kroner i året.

— Den økonomiske politikken har kun i beskjeden grad spilt en rolle for utviklingen i renten. Rentefallet skyldes først og fremst nedgangen i verdensøkonomien frem til 2003, sier Harald Magnus Andreassen.

Han understreker at anslaget på ett prosentpoeng gjelder dagens politikk i forhold til en sterk økning i pengebruken. Andreassen tror ikke de rødgrønne vil pøse ut penger i regjeringsposisjon, og på den måten bidra til høyere rente.

— Partier som sitter i regjering har en tendens til å være mer ansvarlige enn når de er i opposisjon, sier sjeføkonomen.

Skattelette

Bare på skatt kan regjeringspartiene nærmest alene ta æren for lettelser, mener økonomene. For et par hvor den ene er sykepleier og den andre industriarbeider, utgjør den samlede skatteletten på lønnsinntektene 7500 kroner i året, ifølge Høyres beregninger.

Dette tilsvarer en skattelette på henholdsvis 0,8 og 1,4 prosentpoeng. I tillegg kommer fjerning av boligskatten, som utgjør 1391 kroner om likningsverdien på boligen er 250.000 kroner.

Steinar Holden mener vi ikke ville sett de samme skattelettene dersom landet hadde vært styrt av en rødgrønn regjering.

— Ap ville isteden økt det offentlige forbruket, og balansen ville trolig ligget omtrent likt som dagens. Offentlig forbruk gir imidlertid større sysselsettingseffekt enn skattelette. Derfor ville ledigheten vært noe lavere med Ap, og renten ville vært noe høyere, sier Holden.

— Men forskjellene ville ikke vært store.

Ideologi og økonomi

Samlet sett har et sykepleier- og industriarbeiderpar i dag 113.000 kroner mer å rutte med i året enn i 2001. Dersom fagøkonomenes syn legges til grunn, kan regjeringen ta æren for anslagsvis 19.700 kroner av veksten. Beløpet tilsvarer skatteletten og ett prosentpoeng rentereduksjon.

Summen utgjør 17 prosent av den samlede forbedringen i parets privatøkonomi. Det betyr i så fall at 83 prosent skyldes andre forhold enn politikernes handlinger de fire siste årene.

Guttorm Schjelderup, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, mener høstens valg mer står om ideologi enn om privatøkonomi.

— Spørsmålet er om folk vil ha skattelette og betale for tjenestene, eller om de vil øke skattene og få de igjen i offentlige løsninger. Folks oppfatning av offentlig sektor vil være avgjørende for hva man ender opp med.