49.000 amerikanske kvinner i alderen 50 til 79 år ble fulgt i åtte år. Det viste seg at de som hadde levd på såkalt lavkaloridiett med lite fett hadde den samme forekomsten av brystkreft, tykktarmskreft, hjerteinfarkt og slag som de som spiste nøyaktig det de hadde lyst på.
- Disse studiene er revolusjonerende, sier dr. Jules Hirsch, sjeflege ved Rockefeller-universitetet i New York.
- Vi må slutte å tro at vi kan gjøre folk friske ved å fortelle dem hva de skal og ikke skal spise, sier han til The New York Times, som publiserte undersøkelsen i går. Det prestisjetunge medisinske tidsskriftet The Journal of the American Medical Association har også gjengitt resultatene.
Liten effekt
Han får støtte av forskeren Barbara V. Howard, som sier det slik:
- Det er ingen grunn til å tro at vi kan fjerne alvorlige sykdommer ved å legge om kosthold eller gå på spesielle dietter. Folk har altfor stor tro på at sammensetningen av maten de spiser har effekt på helsen deres. I stedet for å skjele til hva de spiser, burde de heller tenke på hvor mye de spiser, om de trimmer og om de røyker, mener hun.
- Smaken sitter jo i fettet. Derfor bør vi ikke være redd for noen fettstriper i kjøttet dersom vi skal tilberede mat med smak, sier Gry Vevang.
Hun er ekspeditør hos Rivelsrud og co. i Kjøttbasaren og lever av å selge råvarer til kunder som skal ha kjøtt på middagsmenyen.
- Vi selger bare kjøtt av høy kvalitet. Derfor er det i utgangspunktet forholdsvis magert, sier hun og legger til at det er forholdsvis sjelden at kundene insisterer på at fettrendene skal skjæres vekk før kjøttet pakkes inn.
Fiber funker ikke
Studien viser at inntak av mye fiberrik mat for å forebygge kreft i mage og tarmsystemet, heller ikke holder. Det samme gjelder inntak av visse vitaminer mot kreft. Det var like høy forekomst av kreft blant dem som jevnlig spiste vitamintilskudd som hos dem som ikke gjorde det.
Og som om ikke det er nok, en annen hardnakket myte blir også knust: amerikanere flest tror at karbohydrater i kosten øker risikoen for å utvikle diabetes, uavhengig av samlet kaloriinntak. Forskningsrapporten underbygger ikke denne antakelsen.
Ufarlig kolesterol
Når det gjelder faren for hjertesykdommen, viser studien en svak økning i kolesterolnivået for kvinner som levde på en fettrik diett, men økningen var ikke så stor at den ga grunnlag for å snakke om økt risiko for hjerteinfarkt og andre hjerterelaterte sykdommer.
For brystkreft ser tallene slik ut: 45 tilfeller pr. 1000 kvinner pr. år for kvinner som spiste vanlig mat og 42 tilfeller for kvinnene som gikk på fettfattig diett. Altså noen få færre tilfeller blant dem som gikk på lavkaloridiett, men forskjellen er ikke så stor at forskerne kan trekke noen konklusjon ut av det.
Krefteksperter i USA sier at de er forbauset og skuffet over undersøkelsen, som på mange måter motbeviser deres kostholdsteorier. Reaksjonene hos hjerteeksperter er mer nyansert, fordi flere og flere hjerteleger har forlatt teorien om at fett alene er hovedårsaken til utvikling av hjerteinfarkt, går det frem av kommentarene til rapporten.
Færre hjerteinfarkt
Avdelingsleder Berit Falk Dracup ved avdeling for klinisk ernæringsfysiologi ved Haukeland Universitetssykehus sier til BT at resultatene i undersøkelsen antakelig må ses ut fra amerikanske forhold og ikke uten videre kan sammenliknes med norske tilstander.
- Uten å ha satt seg grundig inn i bakgrunnsmaterialet og vet nøyaktig hva forsøkspersonene spiste og ikke spiste, er det vanskelig å ha noen klar formening om dette, sier hun.
Fett er ikke bare fett. I Norge har forekomsten av hjerteinfarkt gått ned i takt med at vi ikke bare spiser mindre fett totalt, men også at vi har minsket inntaket av det tradisjonelle norske «bondefettet».
- Nå spiser vi mye mer plantefett og flerumettet fett enn vi gjorde tidligere. Det kan også være en del av dette bildet, mener Berit Falk Dracup.
