Den fungerende justisministeren svarer slik når Aftenposten spør hvorfor departementet sendte ut pressemelding om at religiøse hodeplagg var godkjent som en del av politiuniformen.

Det skjedde til tross for at regjeringen 29. januar ikke ga sin samlete tilslutning til forslaget.

– Ulike syn i regjeringen

Giske kan ikke gi noe svar på hvorfor pressemeldingen ikke straks ble tilbakekalt.

– Hvorfor reagerte ikke du, som hadde vært med på regjeringsbehandlingen?

– Jeg hadde mine ting å holde på med, svarer Giske.

Han sier også:

– Det er ikke noe å legge skjul på at det også i regjeringen var ulike syn på hijab. Det var ikke mulig å trekke noen konklusjon.

Etter det Aftenposten erfarer var statsråder fra både Ap og Sp kritiske til Storbergets forslag.

– Tyder på uryddighet

Juristene rister på hodet over rot i regjeringens behandling av hijabsaken.

– Denne saken handler om politikk, og ikke rettsspørsmål. En regjeringskonferanse kan ikke gi formelt bindende instruks til et departement. Slik sett er det riktig å si at hijabsaken ikke kan ha vært formelt vedtatt. Jeg mener derfor man bør ha is i magen, før man beskylder noen for å lyve i denne saken. I verste fall tyder denne saken på uryddighet, sier professor Erik Boe ved Universitetet i Oslo.

Professor Eivind Smith understreker også at behandlingen av hijabsaken i regjeringskonferansen verken er rettslig bindende eller avgjørende i en konstitusjonell betydning.

– Dersom hijabsaken har vært politisk behandlet, så kommer en del av det som er sagt i denne saken i et litt underlig lys. Har regjeringen diskutert saken og kommet frem til at man ville gjøre noe, så dreier dette seg i så fall om uklarhet og uryddighet, sier Smith.

Aftenposten/Bergens Tidende