Eva Joly, spesialrådgiver i Justisdepartementet og tidligere korrupsjonsjeger i Frankrike, hadde ingen problemer med å inspirere tilhørerne med sine mange, skarpe retoriske poenger. Auditoriet i jussbygget på Dragefjellet var fullt i går, folk sto og satt i trappene for å få høre henne.

Forsvarets fattige fetter...

Joly tegnet et bilde av en svært ulik kamp mellom det gode og det onde: I det «gode» hjørnet sitter et underutviklet, underbemannet og temmelig fattig rettsvesen. I det «onde» hjørnet sitter rike, kriminelle mennesker med glimrende advokater, dyktige medierådgivere og svært gode kontakter inn i den ypperste elite.

— Justisbudsjettene er små i de fleste land. Vanligvis ligger de på rundt 1,5 prosent av statsbudsjettet. Politikerne bruker mye mer på å kjøpe nye våpen. Forsvaret i Frankrike får rundt 15 prosent av budsjettet. Er dette riktig måte å bruke pengene på? Kanskje man burde brukt mer på å forsvare landene mot andre former for angrep, sa hun. (I Norge i 2002 går 1,8 prosent av statsbudsjettet til Justisdepartementet, mens 4,1 prosent går til Forsvaret, red.anm.)

Spredd ut på alle de oppgaver rettsvesenet har, så blir det ikke mye igjen til å bekjempe korrupsjon og organisert kriminalitet - til tross for den enorme betydningen den har i mange land.

- Hadde 60 advokater

— I ELF-saken (Joly avdekket omfattende korrupsjon i oljeselskapet ELF, red.anm) hadde motparten 60 advokater, medierådgivere og kontakter i sentrale posisjoner i samfunnet til rådighet. Rådet de fikk var: Bryt ned bildet av dommeren. Slik at du kan si: Jeg er kanskje en forbryter, men du er ikke noe bedre. I Frankrike er dommere blitt forfulgt og hengt ut. Hadde jeg blitt i Frankrike, så hadde disse medierådgiverne klart å ta knekken på meg. Ikke fysisk men psykisk. At jeg overlevde psykisk skyldes nok at jeg var fra Norge, og at jeg kunne reise tilbake hit og få jobb her, sier hun.

Men slike ulikheter er ikke det eneste hinder for effektiv jakt på korrupsjon. Politikernes manglende satsing er også et hinder, selv om det er blitt bedre.

— I Norge kan revisorer selv velge om de vil anmelde slike lovbrudd eller ikke. I Frankrike har revisorer plikt til å anmelde kriminalitet. En revisor som likevel lar være, kan få like streng straff som den som begikk handlingen, sa hun.

- Vil ikke at eliten skal tas

Joly fortalte også om EU-direktivet som tvinger Norge til å pålegge advokater å anmelde dersom de oppdager at klientene deres for eksempel hvitvasker penger.

Joly reiser tvil ved om hver og en av oss virkelig ønsker at toppene - samfunnseliten - faktisk skal bli tatt. Hun peker på at rettsvesenet alltid har vært orientert mot å straffe tyveri, og beskytte eiendomsretten.

— Rettsapparatet har vært til for å straffe avvikerne. Man har dømt folk som har falt utenfor samfunnet. Blant dem er det mange fattige, men få rike. Se på reaksjonene etter Andreotti-dommen (tidligere italiensk statsminister dømt for medvirkning til drap, red.anm.). Istedenfor å si at «dette er forferdelig, hva bør vi gjøre med det?» - så gikk kommentarene mer i retning av «dommen må være gal». Man vil ikke at de demokratisk valgte lederne skal bli dømt. Man vil ikke tenke på eller snakke om at våre ledere skal være forbrytere, selv om det er sant, sa hun.

Foredraget var arrangert i forbindelse med 75-årsjubileet til Selskapet til Vitenskapens Fremme.