• Elises tilfelle var spesielt på den måten at man til tross for mange utredninger ikke hadde klart å danne seg et entydig og klart bilde av hvor de skadde cellene i hjernen var lokalisert, forteller professor Paul Uvebrant ved Drottning Silvias Barn- och ungdomssjukhus i Gøteborg.

Uvebrant er avdelingsleder for nevrologi, nevropsykiatri og habilitering på sykehuset.

— Under graviditeten danner det seg nerveceller i fosterets hjerne. På et tidspunkt sprer disse cellene seg, forklarer Uvebrant. - For Elise har cellevandringen vært unormal for noen celler som har lagt seg på et feil område. Det er disse cellene som har sendt ut signalene som igjen ga Elise anfall. Problemet under de ulike undersøkelsene var å finne de feilplasserte cellenes eksakte posisjon.

I Elises tilfelle var døråpneren en såkalt SPECT-undersøkelse. Legene sprøytet et isotop inn i blodet akkurat i det Elise hadde et anfall. Det gjorde at de kunne se hvilke deler av hjernen som var aktiv. Legene foretok deretter en MR-undersøkelse.

— SPECT-undersøkelsen gjorde at vi visste nøyaktig hvor vi skulle se med MR. Vi fant et område som man ellers kunne trodd var innenfor normalavviket, sier Uvebrant. Det gjorde at de kunne operere inn en rekke elektroder. Når Elise hadde epilepsianfall, fikk de bekreftet aktiviteten i akkurat i dette området. - Vi hadde dermed tre ulike indikasjoner på nøyaktig hvor cellene var lokalisert. Operasjonen er medisinsk komplisert, som all hjernekirurgi, men besto enkelt sagt i å fjerne de feilplasserte cellene. De hadde ingen annen funksjon og Elise har dermed ikke noen form for hjerneskade.

At Elise var spesiell kommer tydelig frem blant annet i at professor Paul Uvebrant presenterte hennes sak på en stor konferanse ved Karolinska sjukhuset i Stockholm i høst.

— Epilepsikirurgi er noe som har vokset seg sterkt de siste 10-15 årene grunnet de tekniske muligheter som har kommet, blant annet med MR. Vi har fått mulighet til å angripe epilepsi på en annen og bedre måte. Det har Elise fått glede av, sier Uvebrant.