— Jeg er utrolig lei meg. Dette er et nytt slag og jeg har rett og slett problemer med å takle dette, sier Kari Beheim Karlsen, mor til avdøde Arve Beheim Karlsen som druknet i Sogndalselva i april 1999.

— Jeg har vært helt sikker på at en ny rett ville behandle statsadvokatens anke over at de to tiltalte ble frikjent for brudd på rasismeparagrafen, sier moren til NTB.

Prinsipiell sak

Indre Sogn herredsrett dømte i vår to 19-åringer til henholdsvis ett og tre års fengsel for vold og trusler mot indiskfødte Arve Beheim Karlsen. Både aktor og de to dømte anket dommen. Statsadvokat Jan Hoel mente at saken hadde prinsipielle sider, og ønsket å få prøvd for lagmannsretten hvor langt straffelovens paragraf 135a, den såkalte rasismeparagrafen, rekker.

De to dømte ønsket å anke både skyldspørsmålet og straffeutmålingen, men Gulating lagmannsrett har avvist også deres anke, melder TV 2.

— Det vitner om feighet og unnfallenhet når lagmannsretten ikke vil at rasismeparagrafen skal bli behandlet av en ny rett, sier Kari Beheim Karlsen.

— Kampen mot rasisme blir ikke lettere etter dette, legger hun til.

- Sovende paragraf

I avgjørelsen fra Gulating lagmannsrett står det blant annet: "Gulating lagmannsrett finner det enstemmig klart at påtalemyndighetens anke ikke vil føre fram og at anken ikke bør fremmes."

— Jeg skjønner ikke lagmannsrettens avgjørelse. I dommen fra herredsretten står det flere ganger at mobbingen og truslene som Arve ble utsatt for var rasistisk motivert. Riksadvokaten har sendt brev til alle landets statsadvokater og bedt om at saker etter straffelovens paragraf 135 a blir grundig behandlet fordi svært få personer blir tiltalt etter denne paragrafen. Lagmannsretten må jo se at denne saken har stor prinsipiell betydning, sier hun og fortsetter:

— Rasismeparagrafen er omtrent en sovende paragraf. Det er på høy tid at noen ser på bruken av den, sier hun.

DØDE: Arve Beheim Karlsen druknet i Sogndalselva i april 1999.
Foto: Privat