Med klassisk dramamusikk og en bildekavalkade av seg selv på scenen, talte Knut Arild Hareide i formiddag som KrFs nye leder. Han plasserte seg straks i sentrum av norsk politikk, med klare grenser mot Frp/Høyre og Ap/SV/Sp.

Det ble godt mottatt av landsmøtet.

Han sa at KrF hadde gjort et knakende godt valg da de stemte han inn som ny leder tidlig lørdag morgen. Sammen med seg i ledelsen fikk han Dagrunn Eriksen (Vest-Agder) og Bjørg Tysdal Moe (Rogaland).

For første gang på mange år fikk Hordaland inn et medlem i KrFs sentralstyre, Lindås-ordfører Astri Aarhus Byrknes. Dette ble mottatt med lettelse i delegasjonen til det nest største KrF-fylket i landet, som har stått på utsiden av partiledelsen i flere perioder.

Selv om Hareide er fra Bømlo, bor han i Oslo og representerer Akershus på Stortinget.

Nervøs på talerstolen

Det er neppe noen som vil kalle Hareides første tale som partileder for et retorisk mesterverk. Han fremsto noe nervøs og sterkt bundet til manus. Talen var utformet på bokmål, og deretter oversatt til hans egen taleform, som er nynorsk.

Den inviterte heller ikke til de hissige og intense applausutbruddene i salen, og løftet ikke forsamlingen, sett fra pressebenken.

Den nye partilederen gikk gjennom det som er og blir KrF viktigste saker, som kampen for alle som faller utenfor, kamp for eldre og fattige, bedre ordninger for barnefamiliene. Det gjelder solidaritet med den tredje verden og fremtidens generasjoner, gjennom klimapolitikken.

Han fendrer av mot høyresidens markedsløsninger og privatisering, og venstresidens aversjon mot frivillige løsninger. Hareide tok til orde for en ordning der ansatte både i privat og offentlig sektor stiller mer opp for det frivillige, og viste til USA som et godt eksempel.

Nettverket på Bømlo

Knut Arild Hareide hadde flere hilsener hjem i sin debut som KrF-leder. Han takket tidligere Bømlo-ordfører Marit Elisabeth Totland for at hun oppdaget ham som ung politiker og fikk han med inn i rikspolitikken da hun var statssekretær i Bondevik 1-regjeringen.

Han trakk også frem sosialantropologen John Barns, som kom til Bømlo på 1950-tallet. Da han så fiskerne trekke garn i en våg, kom ideen om de sosiale nettverk, der hver knute i et fiskegarn er som et menneske. De sosiale nettverkene på Bømlo, og de tette båndene mellom menneskene her, gjorde inntrykk for Barns.

— Så egentlig burde grunnleggerne av sosiale nettverk som Facebook vise til opphavet på Bømlo, fleipet Hareide i sin første landmøtetale.

- Knut Arild har sjarm

En måling som Synovate har laget for Dagbladet, viser at lederskiftet kan få utslag på partiets oppslutning. Ti prosent sier at det nå er mer sannsynlig at de vil stemme på KrF, mens fire prosent mener det er mindre sannsynlig.

KrF har de to siste årene hatt en oppslutning på rundt fem prosent. Avtroppende partileder Dagfinn Høybråten mener målingen viser at lederskiftet kan gi nytt liv til partiet.

— Dette er jo veldig hyggelig for partiet og for vår nye leder. Det hadde jo vært trist om lederskiftet skulle gi motsatt effekt, sier Høybråten.

Avtroppende nestleder Inger Lise Hansen tror også at Hareide kan trekke nye velgere.

— Vi må ikke underslå at Knut Arild har sjarm, for sjarm er viktig i politikken. Velgerne må like deg både som person og det du står for politisk, sier Hansen.

Hareide selv sier at partiets politikk ligger fast, men at han nok klarer å appellere til noe yngre velgere enn det partiet har gjort til nå.

Liberal retning

Den nye ledertrioen skal føre KrF gjennom en fornyelsesfase fram mot stortingsvalget i 2013. Eriksen har ledet partiets strategiutvalg og står bak en rekke forslag som vil trekke KrF i mer liberal retning.

Et av dem ble vedtatt i går kveld. Et klart flertall stemte da for å endre den paragrafen som til nå har gjort det umulig å oppheve den såkalte bekjennelsesparagrafen.

145 av landsmøtets 181 delegater stemte for endringen, 36 stemte mot. En endring krevde to tredels flertall, og det gikk glatt for partiledelsen.

Da dette var avgjort, ga landsmøtet et uforpliktende råd til neste landsmøte, i 2013, om å gå videre i prosessen med å oppheve bekjennelsesparagrafen. Bare 21 stemte mot dette.

Fjernes før valget

Det betyr at det høyst sannsynlig blir vedtatt å oppheve paragrafen som krever personlig bekjennelse.

Det vil i så fall skje før stortingsvalget neste år.

Det var fredag kveld aldri tvil om utfallet av voteringen. Den lange debatten var sterkt preget av partimedlemmene som krevde forandring.

Det gjorde også inntrykk på landsmøtet da æresmedlem og tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik tok ordet og talte varmt for å oppheve bekjennelsesparagrafen Motstanderne av en endring krevde skriftlig votering for å gjøre det lettere å uttrykke sitt syn. Men selv det hjalp ikke, viste det seg.

Spørsmål om KrF? Delta i vårt nettmøte med Laila Dåvøy.

Kan Hareide redde KrF? Bruk kommentarfeltet.