Etter at hun ble pågrepet at åtte politimenn utenfor Nansenskolen i Lillehammer onsdag kveld, ble Maria Amelie fraktet til utlendingsinternatet på Trandum, skriver Aftenposten.no.

Det har vært et stort medietrykk både mot henne selv, advokat Brynjulf Risnes og kjæresten Eivind Trædal etter at Utneldingsnemnda (UNE) ga henne avslag på søknad om asyl i Norge, og da hun møtte i Oslo tingrett i ettermiddag ble hun møtt et stort presseoppbud.

— Står for det jeg mener

  • Jeg står for det jeg mener, jeg angrer ikke. I dag våknet jeg og tenkte at jeg kanskje skulle ha tatt et falskt pass i stedet, men det ville ikke klart å leve med, svarte Maria Amelie på vei inn i rettssalen, på spørsmål om hun angret på at hun hadde gitt ut boken som gjorde henne kjent.

Kvinnen håper den enorme politiske debatten det siste døgnet vil føre til såpass press på myndighetene at noe vil gjøres med henne situasjon, og med siuasjonen til andre papirløse.

— Det er er kanskje halvannen tusen mennesker som er i samme situasjon som meg. Forskjellen er at jeg har skrevet en bok, sa Maria Amelie.

Retten satt

Retten er nå satt, og dommeren gir nå en orientering om de forskjellige begrepene i utlendingssaker. Han nevner som eksempel på opppholdstillatelse på bakgrunn av menneskelige hensyn, og kvinner som har vært utsatt for menneskehandel.

Dommeren gjør klart at dette ikke er et vanlig fengslingsmøte.

— Retten skal bare tilse at grunnvilkårene er til stede, sier dommeren.

Senere får Maria Amelie spørsmål om statsborgerskap.

— Jeg har ikke noe statsborgerskap, svarer kvinnen.

— Så til de som hevder at du er russisk statsborger, så vil du hevde at det er feil?

— Jeg er jo født i Sovjetunionen. Jeg ville aldri søke om russisk statsborgerskap, svarer Maria Amelie.

Politiet har påberopt unndragelsesfare, fordi hun forlot asylmottaket uten å melde ny adresse, forteller dommeren. I begjæringen vises det også til at hun offentlig har uttalt at hun ikke har til hensikt å innrette seg etter UNEs vedtak.

På spørsmål fra dommeren om hun ønsker å dra frivillig, svarer Maria Amelie følgende:

— Det er ikke aktuelt å forlate Norge frivillig. Hvis jeg ikke er så redd, ville jeg aldri skapt så mye bry og brutt utlendingsloven.

- Alt eller ingenting

Deretter er det Maria Amelies advokat sin tur til å stille spørsmål.

— Enten satser jeg alt, eller ingenting. Jeg er jo i et hjørne, men jeg har vært i et hjørne hele tiden, sier kvinnen, når hun blir spurt om hva hun skal gjøre nå.

— Jeg hadde i det minste håpet at jeg kunne få møte i UNE før de avgjorde saken. At de hadde satt seg mer grundig inn i saken, fortsetter hun.

— Men jeg har ingen planer om å rømme noen steder. Jeg står for det jeg mener.

— Det er jo en mulighet, og det skjønner du som en intelligent kvinne, at politiet kan komme for å hente deg, enten du er på Trandum eller hjemme. Hva da, spør advokaten.

— Jeg har levd med den virkeligheten i veldig mange år. Hvis det er sånn det er, så er det sånn. Hva annet skal jeg gjøre?

- Kunne du ha en form for meldeplikt?

— Ja. Hva som helst, bare ikke Trandum.

- Skremmer vettet av meg

Så kommer dommeren med nye spørsmål.

- Har du og din advokat vurdert andre alternativer, som å søke om hoppholdstillatelse fra det landet (hjemlandet, red.anm.). Basert på fast jobb, fast inntekt ...Har du vurdert det?

— Jeg vurderte det før jeg ga ut boken, fordi jeg hadde gode støttespillere og tilbud om jobb , men når man ikke kan, så sitter jeg her.

- Når du sier at du ikke kan?

— Jeg ville aldri krysset den grensen til Russland, for det skremmer vettet av meg. Kunne jeg ha reist, ville jeg ha gjort det for fem år siden, svarer Maria Amelie.

Si din mening i kommentarfeltet under!