Schjøtt-Pedersen, statsminister Jens Stoltenbergs høyre hånd, innledet onsdag under årskonferansen til arbeidsgiverforeningen Spekter.

«Det må en krise til ...» var vignetten til konferansen, som tok opp til debatt Gjørv-kommisjonens funn av en engstelig og beslutningsvegrende ledelseskultur i forvaltningen.

Schjøtt-Pedersen brukte mye av taletiden på å argumentere for at norske myndigheter absolutt ikke er avhengig av en krise for å ta viktige og vanskelige avgjørelser, og viste blant annet til forvaltningen av oljeressursene, handlingsregelen, pensjonsreformen og røykeloven, som han omtalte som beredskapsreformer lagd for å hindre fremtidige kriser.

Må øve mer

Schjøtt-Pedersen advarte samtidig mot å tro at man kan forhindre kriser ved enkle grep. Han viste til den store oppmerksomheten som ble viet den manglende stengningen av Grubbegata i kjølvannet av terrorbomben i Oslo.

— Grubbegata burde vært stengt. Like fullt kan vi stille spørsmålet: Ville det hindret et terrorangrep i Oslo sentrum, sa Schjøtt-Pedersen.

Han sier regjeringen vil legge vekt på å forebygge voldelig ekstremisme samt utvikle et godt internasjonalt samarbeid for å avdekke og avverge terrorhandlinger fremover. Flere øvelser vil bli viktig.

— 22. juli hadde politiet et planverk, men de tok det ikke i bruk. Utstyr, lovverk og all verdens ressurser er ikke verdt noe som helst dersom det ikke brukes på rett måte. Derfor må vi aldri lene oss på mappene våre som er fulle av planverk og si at vi er forberedt. Vi må øve mer, fastslo Schjøtt-Pedersen.

- Tillitsvalgte for sterke

Departementsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD), Ingelin Killengreen, var også blant innlederne. Hun var politidirektør i elleve år og gikk av kort tid før terrorangrepene. Killengreen er blant lederne som har måttet tåle mye kritikk i etterkant.

Hun er ikke i tvil om at Gjørv-kommisjonens kritikk om den beslutningsvegrende forvaltningskulturen treffer godt.

Hun mener funnene må føre til endringer i dagens styringsmodell, og at dette spesielt er en utfordring til de tillitsvalgte, som hun mener har en for sterk posisjon i dag.

— Hvis ledere i forvaltningen skal få større gjennomføringskraft, så må de ansatte og de tillitsvalgte akseptere at lederne må styre der det er nødvendig. Og lederne må tørre å ta ansvar, slik at prosessene ikke blir dratt ut i det uendelige, sier hun.

Avtroppende Spekter-direktør Lars Haukaas sa i sin innledning at det er flere trekk ved norske styringsmodellen som øker risikoen for beslutningsvegring blant lederne.

Summen av et stadig voksende antall rettsregler, tilsynsordninger, granskninger, med frykt for jagende journalister på toppen, er med på å skape engstelige ledere som skyver på avgjørelser i frykt for å gjøre feil, mener han.

sz2332a4.jpg