— Norge har i dag selv utstyr som kan brukes til å spore disse ubåtene. Da må vi regne med at også andre har det, sier Jæger til Aftenposten.

Det norske ubåtvåpenet består av seks ubåter av den såkalte Ula-klassen, 60 meter lange fartøyer som veier 1.150 tonn og har et mannskap på mellom 21 og 25.

Uttalelsen om ubåtenes sårbarhet falt nylig da forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) holdt et foredrag om Sjøforsvaret i Bergen Militære Samfunn.

— Den eldste av ubåtene er 25 år. De oppgraderes, men «signaturen» de etterlater seg i sjøen, endres ikke med disse, sier Jæger til avisen.

«Signaturen» er et resultat av bølgene ubåten lager, den lavfrekvente støyen som brer seg i vannet og andre forhold.

Ifølge Sjøforsvaret koster en ubåt som er aktuell for Norge, mellom 2,5 og 5 milliarder kroner, og fra man bestemmer seg for å kjøpe, tar det åtte til ti år til den er klar for levering.

— Påstandene må stå for hans egen regning. Våre politikere har bestemt at vi skal ha ubåter også etter 2020. I utgangspunktet er Ula-klassen konstruert for å vare i 30 år, altså til 2020. For tiden oppgraders de for å sikre at de er relevante for oppdragene de skal løse fram til da, sier kommandør Solveig Krey som onsdag tar over som sjef for ubåtvåpenet.