HALLGEIR OFTEDAL

Avhøret av moren skal fortsette mandag morgen. Da retten ble hevet, gikk hun bort til sin sønn og strøk ham kjærlig på halsen. Det ble vekslet noen få ord mellom dem.

Viggo Kristiansens forsvarer spurte første den tiltaltes mor om hvor hun var da hun fikk beskjed om at sønnen var pågrepet og siktet for Baneheiadrapet.

— Jeg var på jobb. Min mann kom og forklarte hva som skjedde. Da må jeg jo si at jeg ikke oppfattet det hele. Varslet sjefen og sa hva som hadde skjedd. Jeg kom ut til en sivil politibil og satte i gang med en tåreflom. Det var så tungt ... Jeg klarte verken å tenke eller si noe. Bare gråt. Vi ble innkvartert på hotell fordi det var ransaking hjemme. Vet nesten ikke hva jeg tenkte. Spurte om dette kunne være tilfelle. Egentlig så trodde jeg ikke på noe av dette. Fikk det ikke til å stemme, men måtte ha tiltro til rettsvesenet.

Advokat Pettersen: - Hvor lenge ble dere på hotell?

Mamma: - Vi dro på hytten dagen etterpå. Sønnen vår kom fra Trondheim. Vi ble værende på hytten en stund.

Advokat Pettersen: - Dere var i avhør hos politiet. Vet du når det var?

Mamma: - Nei, det husker jeg ikke, beklager.

Advokat Pettersen: - Det var i 23. og 24. september

Mamma: - Ja, det var to dager. Mange timer.

Advokat Pettersen: - Hvordan var du under politiavhørene ?

Mamma: - Det ble et veldig press, og jeg ble oppfattet galt av den som avhørte meg. Jeg brøt sammen en gang. Jeg trengte trøst.

Advokat Pettersen: - Leste du godt gjennom avhørene?

Mamma: - Jeg skumleste avhøret som ble gjennomført søndagen. Var sliten og følte meg overkjørt. Så skrev jeg under. Det må jeg innrømme. Jeg leste ikke ord for ord. Det ble en del omskriving. Jeg sa en ting og så ble det tolket annerledes. Jeg skulle vel ha rettet det.

Oppveksten Moren er opptatt av at fagfolkene ikke fanget opp Viggos problemer under oppveksten.

Advokat Pettersen: - Hva med Viggos oppvekst?

Mamma: - Han var en mammadalt. Han hadde sine raserianfall allerede før han begynte på skolen. Det ble kalt for trassalder. Da han var utenfor barneparken, hadde betjeningen panikk når han skulle begynne, fordi han hadde stått utenfor og sparket i gjerdet. Da han kom inn i barneparkeringen, var han som en engel. Han var den eneste som ikke hadde gått i barnehage, og følte seg vel utestengt.

Advokat Pettersen: - Hjemme, i forhold til sine brødre?

Mamma: - Han kunne ødelegge ting som brødrene laget. Men ellers har brødrene vært ganske sammensveiset. De har kunnet leke med hverandre og finne på ting sammen.

Advokat Pettersen: - Så begynte han på skolen?

Mamma: - Han var vel litt ... Når de holdt på med ting på skolen, klarte han aldri å bli ferdig. Han var sein, fikk det ikke til, urolig i kroppen og kanskje litt provoserende. Fikk en fantastisk lærerinne som førte til at han roet seg litt, men kom på kant med de mannlige lærerne. I lagidretter kom han til kort fordi han ikke var fysisk sterk. Dermed tok han igjen med munnen.

Advokat Pettersen: - Fikk dere noen tilbakemelding fra lærerne?

Mamma: - Lærerne sa at han var urolig i timen. Det stod i karakterboka. Vi forsøkte vel å prate til ham, men ... Så vidt jeg husket gjorde han leksene sine, men vi strevde mye blant annet med lesing. Vi hadde nok en kamp vi også. Følte at fagfolkene allerede da skulle gjort noe.

Advokat Pettersen: - Han gikk på ungdomsskolen på Kongensgate. Hvordan var den tiden ?

Moren smiler litt og mumler forsiktig før hun svarer klart og tydelig.

Mamma: - Det gikk vel egentlig rett i dass ... Første halvåret gikk bra, men etter hvert fikk han problemer. Ble hengt opp på klesknagger. Han kunne fly på folk selv om de var to meter høye. Viggo ble en slags kasteball. Han hadde bare en som forsvarte ham. I åttende klasse hadde han vært borte fra skolen i lang tid før vi fikk vite det hele. PP-tjenesten grep fatt i ham etter at han hadde vært borte fra skolen i et halvt år. Det hjalp ikke så mye. Tror PP-tjenesten tok ham på en gal måte. Etter hvert fikk de ham inn på barne- og ungdomspsykiatrien. Vi tok også kontakt med barnevernstjenesten. De samtalte med ham. Men han lå stort sett bare i buskene. Derfor var det vi som måtte snakke med ham.

Et helvete Advokat Pettersen: - Hvordan var oppførselen hjemme?

Mamma: - Uff ... et helvete. Ingen ting skulle gå mot ham før han kjeftet ogsmelte og fikk raserianfall. Slo i døde ting. Når han var alene hjemme, hev han kniver i tak og gulv. Viggo brøt opp hengelåser hjemme. Måtte liksom gjøre noe som han forventet at vi skulle ta ham for når vi kom hjem.

Advokat Pettersen: - Dere ville ha han inn på barne- og ungdomspsykiatrisk?

Mamma: - Vi fikk beskjed om at vi som foreldre var ressurssterke, men etter hvert fikk vi kontakt. Da vi skulle møte hos barne- og ungdomspsykiatrien, stakk han av. Så skulle han ha i samtale med en psykolog. Men endelig var den en fra barne- og ungdomspsykiatrien fra sykehuset som tok tak i saken. Han mente vi hadde fått en slett behandling. Tidligere hadde Viggo fått timer, men dukket ikke opp. Viggo spurte også om å få en mannlig psykolog. Det oppsto et godt tillitsforhold mellom Viggo og den nye, mannlige psykologen. Var tre uker på sykehuset, gikk på institusjonsskolen og til nevrolog.

Jævelunge Mor til Viggo Kristiansen fortalte at øynene til Viggo nesten ble kullsvarte da han fikk det moren kalte for "black outs". - Forsto at det var noe som ikke var det som skulle. Han var ikke bare en jævelunge, slik han ble betegnet av andre.

Moren fortalte at familien var nedkjørt av Viggos måte å opptre på. Han ble dessuten innlagt på institusjon i noen uker. Han ble også satt på medisin for ikke å være så rastløs og kunne konsentrere seg bedre.

— Medisinene hjalp. Han var ikke så veldig rastløs lenger. Vi leverte ut i nabolaget en informasjonsbrosjyre som forklarte at Viggo hadde det som i sin tid ble kalt MBD, slik at de han hadde vært i konflikt med kunne forstå dette bedre.

Viggo er under avhøret av sin mor mest opptatt av å tegne på notatblokken sin, og han kastet bare et raskt blikk på mammaen idet hun kom inn i rettssalen.

Foreldrene kunne etter hvert puste litt lettere ut når Viggo hadde kommet i gang med samtalene hos psykolog.

I tiden fra 1996 frem til i dag har Viggo bodd hjemme. Han startet i andre klasse på videregående i en klasse med åtte elever som alle hadde vansker. Utover i skoleåret kom han seg i en slags utplassert jobb, og forandret seg stort til det bedre. Han var i kommunen helt fram til i fjor sommer.

Advokat Pettersen: - Hvordan var det hjemme da?

Mamma: - Ingen store konflikter hjemme etter at han begynte å jobbe. Han hadde ikke raserianfall lenger. Viggo er fortsatt urolig i kroppen og har vansker med å sitte stille over lengre tid.

Advokat Pettersen: - Kan du huske 19. mai, den dagene jentene ble drept?

Mamma: - Vi fikk familiebesøk ved 19-tiden. Hørte Viggo utenfor da han snakket i telefonen. Det var i hvert fall etter Dagsrevyen, men når vet jeg ikke. Hørte senere stemmer utenfor. Da var det fire gutter på utsiden. Cirka klokka 21.30 gikk vi hjemmefra, og kom tilbake ved 23.30-tiden. Viggo var inne ved 18-tiden og tok en telefon. Kan ikke huske hvem han snakket med.

Moren forklarer også at hun ikke merket noen forandring på ham fra drapene skjedde og frem til pågripelsen.