Onsdag formiddag la statsadvokatene Inga Bejer Engh og Svein Holden frem den svært omfattende tiltalen mot Anders Behring Breivik.

Breivik er tiltalt for terrorhandlinger, overlagte drap samt overlagte drapsforsøk. Til sammen er 119 ofre navngitt i tiltalen.

På dagens pressekonferanse anslo statsadvokat Holden antallet mennesker som var i livsfare 22. juli til å utgjøre 600-800.

Jussprofessor Erling Johannes Husabø mener at påtalemyndigheten har utvist godt skjønn i tiltalebeslutningen.

— Jeg synes at det er satt fornuftige grenser både for hvem og for hva som er med i tiltalebeslutningen, sier Husabø, som er tilknyttet Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Skal sette rammer

Han begrunner dette med at tiltalebeslutningen er et formelt dokument som skal sette rammer for gjennomføringen av straffesaken.

— Tiltalen har rett nok også som formål å gi informasjon til offentligheten. For at hele saken skal kunne avvikles hensiktsmessig, hadde likevel ikke påtalemyndigheten annet valg enn å begrense antall navn, sier Husabø.

Utelatt

Også på andre områder mener han de påtaleansvarlige har tatt kloke valg.

— Mindre alvorlige lovbrudd kunne sikkert ha vært med, men disse ville uansett ikke hatt noen betydning for straffeutmålingen, eller for å belyse alvoret i tiltalen. Dette forekommer også i andre straffesaker.

- Hvordan vil du beskrive tiltalen generelt?

— Det er en svært omfattende tiltale som detaljert viser hvor mye død og fordervelse som er utført i disse terrorhandlingene.

Det er første gang § 147 a i straffeloven, som omhandler alvorlige forbrytelser mot allmennheten, er tatt i bruk. Denne paragrafen ble tatt inn i lovverket i 2002.

— Påtalemyndigheten har nok hatt noen utfordringer rundt hvordan denne paragrafen skal anvendes. Nå omfatter tiltalen to stor terrorhandlinger der hvert enkelt drap er tatt inn som underposter. For meg virker det fornuftig, sier Husabø.

Kan vente

I tiltalen åpner påtalemyndigheten for å legge ned påstand om at Anders Behring Breivik dømmes til tvungent psykisk helsevern.

- Hvor lenge kan det holdes åpent for en slik påstand?

— Det kan hende at dette spørsmålet får en avklaring før selve rettssaken. Det avhenger av innstillingen til de to nye sakkyndige som skal foreta en ny, judisiell observasjon av tiltalte. Det er også lagt opp til at ett medlem av rettsmedisinsk kommisjon skal vitne i saken. Aktoratet trenger egentlig ikke bestemme seg for dette før prosedyren kommer, sier professor Husabø.