• Dette er ikke et drap, men en likvidasjon som var godkjent av Milorg i London, sier Terje Olsen. Han reagerer på BAs omtale av det såkalte trikkedrapet fra 1944.

Søndag skrev BA om likvideringen av NS-konstabel Pedersen i november 1944. Pedersen ble skutt av to motstandsmenn på Inndalstrikken. Bakgrunnen for likvideringen var at Pedersen satt på opplysninger som kunne være farlige for motstandsbevegelsen, og likvideringen var godkjent av norske myndigheter i London.

Saken er en av flere saker i BAs serie «Drap i hundre år. En BA-serie om spesielle drapssaker fra de siste 100 år».

Terje Olsen er sønn av Reidar Olsen, som var kjent under dekknavnet «Tor». «Tor» var en av mennene som var med på likvideringen. Sønnen reagerer på måten saken fremstilles på, og har snakket med andre pårørende som gjør det samme.

— Horribelt å sverte dem

— Dette blir fremstilt som om mennene var kriminelle drapsmenn. Men dette var i en krig, og disse mennene var villige til å risikere livet for fedrelandet. Min far sa til min mor at «mitt liv betyr ingenting i forhold til å få et fritt land». Det er helt horribelt at han og andre motstandsmenn nå blir svertet, sier Terje Olsen.

Sammen med andre pårørende vurderer han å klage BA inn for Pressens Faglige Utvalg.

«Tor» var aktiv i Saborg, en sabotørorganisasjon som sto under Milorg.

Sammen med en av sine menn gikk «Tor» på trikken på Danmarksplass i 22-tiden onsdag 25.oktober 1944. Da trikken kom til Nygårdsgaten ble Pedersen skutt i hodet av «Tor».

Motstandsmannen ble tatt av Gestapo vel en måned senere og torturert til døde i Veiten. Liket ble funnet igjen i en pose i Tennebekk etter krigen. En falsk dødsattest skrevet av Gestapo som enken fikk utlevert forteller at dødsårsaken er ukjent, men at mannen sannsynligvis døde av inntak av gift. Obduksjonen motbeviste dette.

Måtte flykte

Terje Olsen var bare tre år da faren døde og husker bare sin far i spredte glimt. Før likvideringen av Pedersen hadde motstandsmannen levd illegalt en stund. Konen og de to små sønnene bodde fremdeles i huset på Skansen. Huset der ble endevendt i jakten på «Tor». Etter at Reidar Olsen ble tatt av Gestapo, måtte Terje, lillebroren og moren flykte til slektninger i Sunnfjord. Der opplevde de at Gestapo kom helt inn på tunet for å ta dem.

I voksen alder har Olsen brukt mye tid på å samle dokumenter både om motstandsgruppene og dokumenter som kan si noe om hva som skjedde med hans egen far. Saborg-gruppen som «Tor» var en del av ble splittet etter hans død, trolig ble de angitt. Mange menn ble arrestert.

- Faktafeil

— Det er egentlig uvesentlig hvem som skjøt Pedersen. Men det som står i BAs artikkel er feil. Det var min far som skjøt, ikke «Frank» som det står i artikkelen. Det stemmer at denne «Frank» kom østfra for å hjelpe Saborg, men han var ikke med på denne likvideringen, sier Olsen.

Han forteller at opp gjennom årene har det versert mange teorier om hvem som skjøt Pedersen.

Terje Olsen er glad for at moren hans slipper å oppleve omtalen av saken.

— Jeg vet ikke om hun hadde klart det. Men det er viktig å si at det ikke bare er motstandsmennenes familier dette er fælt for. Også Pedersen har etterkommere, legger han til.

MOTSTANDSMANN: Reidar Olsen var motstandsmann under krigen og det var han som utførte likvideringen av NS-konstabel Pedersen.