• Det at de er flere som er tatt som fange er nok med på å gi gislene styrke i en presset situasjon, mener Helge Lurås, leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA).

De fleste nordmenn som tidligere har blitt tatt som gissel i utlandet, har vært alene. Lurås mener det er en klar fordel for gislene i Algerie at de er flere sammen.

— I en situasjon hvor mange gisler befinner seg på samme sted, og muligens til og med i samme rom, vil det gi gislene styrke, og de vil nok finne stor støtte i hverandre. Det kan være en psykologisk fordel i en gisselsituasjon, sier Lurås.

Erfarne ansatte

Ifølge Statoil-sjef Helge Lund er de 17 ansatte som er berørt av gisselsituasjonen i Algerie, erfarne folk med lang fartstid i selskapet. Det at de ansatte har vært igjennom ulike øvelser på lignende situasjoner tidligere, mener Lurås er en klar fordel.

— En annen fordel er at de vet at det er redningspersonell og store sikkerhetsstyrker i området. Vi har tidligere sett eksempler på andre gisler som blir fraktet rundt alene i uvisshet om hvor de er eller hvorfor de er blitt kidnappet, sier Lurås.

Kidnappet alene

I januar i fjor ble FN-ansatt Gert Danielsen kidnappet i Jemen og holdt fanget av Al Jalal-stammen i Maarib-regionen i landet i tolv dager.

Danielsen mener han trolig var et tilfeldig kidnappingsoffer i en konflikt mellom stammen og myndighetene i Jemen.

— Det verste var uvissheten, det var utrolig tøft. Jeg satt med en million tanker og spørsmål om hva som ville skje videre, og jeg kunne ikke stole på noe av det som ble sagt, sier Danielsen til VG.

Tidligere maskinsjef på det norskeide forsyningsskipet Northern Comrade, Roger Bjerkås, ble i 2006 kidnappet av væpnede pirater utenfor kysten ved Nigeria.

— Jeg ble truet på livet hver dag. I tillegg fikk jeg malaria, så jeg holdt på å stryke med av det også. Jeg gikk der med en maskinpistol i nakken, og fikk beskjed to til tre ganger daglig om at jeg ville bli henrettet om de ikke fikk løsepenger, sier Bjerkås til avisa Vårt Land.

I etterkant har Bjerkås ikke kunnet jobbe som sjømann, og sliter med posttraumatisk-stress-syndrom. Han har ett råd til håndteringen av gislene dersom de slipper fri:

— Send dem til krisepsykiatri så snart de kommer hjem. Jeg kunne hatt en bedre livssituasjon i dag hvis jeg fikk hjelp tidligere, sier Bjerkås.

- Ikke provoser

Lurås mener det viktigste gislene kan gjøre på dette tidspunktet, er å forberede seg på en mulig redningsaksjon.

— Dette kan jo bli en potensielt svært farlig situasjon for gislene. Det er en mulighet for at en slik aksjon går dårlig, ettersom det er mange gisseltakere som er godt rustet med våpen. I en slik situasjon er det viktig at gislene markerer at de faktisk er gisler og ikke gisseltakere, for eksempel ved å kaste seg ned på gulvet, sier Lurås.

Videre trekker han fram viktigheten av å bevare roen og vise menneskelighet, men likevel ikke stikke seg ut eller provosere gisseltakerne.

— De bør likevel heller ikke gi etter for fort, sier Lurås.