• Vi kan havne i den situasjon at bøndene er tjent med norsk EU-medlemskap og tilgangen til et større marked, mener nei-mann og tidligere landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen.

Arbeiderpartipolitikeren sikter til trusselen fra Verdens handelsorganisasjon, WTO, som krever dramatisk reduksjon av tollsatsene. Dette ser ut til å være en langt større fare for norsk jordbruk enn om vi tar skrittet fullt ut og blir medlem av EU, slik Hanssen ser det.

Den tidligere statsråden leder et bredt sammensatt utvalg i Arbeiderpartiet som skal belyse ulike sider ved forholdet mellom Norge og EU — med tanke på å legge til rette for en ny EU-debatt.

Bjarne Håkon Hanssen er fortsatt EU-motstander - akkurat som i 1994, forsikrer han. Men presset fra WTO, med mange u-land i ryggen, gjør ham betenkt:

Skuespill?

— Det er absolutt en fare for at WTO vil konkludere på en slik måte at det fører til dramatisk reduksjon i tollvernet. Med priser som er på linje med nivået i EU, kan det i det minste være en fordel at bøndene i så fall får et større marked å selge til, sier han til Bergens Tidende.

For ti år siden var det distriktspolitikken som gjorde ham til EU-motstander, og det er det fortsatt. Mange mistenker ham likevel for allerede å ha bestemt seg, og at han er ja-mann i sitt hjerte.

— Folk får tro hva de vil, og jeg skjønner at noen innbiller seg at dette bare er skuespill fra min side. Men da tar de feil. Jeg har hele dette året til å bestemme meg! sier han med sitt runde smørbukksmil.

- Flertall av ja-folk

Sammen med nei-folk som Trond Giske og AUF-leder Gry Larsen, og ja-folk som Karita Bekkemellem Orheim og Espen Barth Eide, er Hanssen nå inne i en hektisk fase med utredningsarbeidet. I løpet av mars skal utvalget ha ferdig et debattgrunnlag som skal mobilisere hele partiorganisasjonen til studiearbeid. Det er ventet at de endelige konklusjonene fra Hanssen-utvalget, som skal foreligge før årsskiftet, vil få stor betydning når landsmøtet i Arbeiderpartiet tar stilling til EU-saken neste vår.

— Alt tyder på at flertallet i partiet ønsker norsk medlemskap i EU. Slik var det i 1994, og jeg har ingen indikasjoner på at dette er endret. Et helt annet spørsmål er om dette flertallet mener at tiden nå er moden for å søke. Det er jeg slett ikke sikker på.

Selv er jeg mest spent på hvor LO lander. Jeg har registrert at Gerd-Liv Valla har plassert seg i tenkeboksen, akkurat som meg selv, sier han. Dessuten tilføyer han at det helt sikkert ville ha blitt ja-flertall i 1994 dersom LO-kongressen hadde anbefalt norsk medlemskap.

- Høyre må henge med

Bjarne Håkon Hanssen avviser bestemt tanken om to folkeavstemninger - én om vi skal søke om forhandlinger, og én om et eventuelt forhandlingsresultat, slik mange ivrer for. Hanssen er redd for at det bare vil bli en ødeleggende debatt om spilleregler.

Han er dessuten overbevist om at ja-siden denne gang er mer tilbakeholden med å gi seg i kast med en ny EU-runde enn nei-siden - rett og slett av frykt for et tredje nederlag.

— Det er Arbeiderpartiet som på sett og vis bestemmer. Hvis vi på landsmøtet neste år vedtar å gå inn for å søke om medlemskap, vil Høyre få problemer. Partiet har i så fall ikke annet valg enn å følge oss, sier han.

— Frykter du at arbeidsinnvandringen fra ti nye EU-land vil bli et stort problem?

— Ja, det har vi all grunn til å frykte, og jeg mener bestemt at vi må ha strenge overgangsordninger. Bare «sommererfaringene» med jordbærplukkere viser at det er kort avstand mellom Polen og Norge, sier den tidligere statsråden som er helt på linje med kommunalminister Erna Solberg som i et BT-intervju i romjulen uttrykte frykt for at en bølge med arbeidsinnvandrere kan føre til at mange vil komme hit og spekulere i våre trygdeordninger.

<b>HAR IKKE SNUDD:</b> Bjarne Håkon Hanssen vil ikke ha det hengende på seg at han allerede har skiftet fra nei til ja i EU-saken.
ERLEND AAS, SCANPIX (arkiv)