• EU har en mer offensiv miljøpolitikk enn Norge. Ambisjonene er større i unionen. Norge er blitt en miljøsinke i Nord-Europa, mener professor William Lafferty. Forskeren var profilert nei-mann i 1994, nå er han svoren EU-tilhenger.SI DIN MENING

Professor William Lafferty mener det er grunn til å avlive enhver forestilling om Norge som et grønt annerledesland, omgitt av miljøverstinger i EU.

— Faktum er at den europeiske union nå fører en mer aktiv og dyptgående miljøpolitikk enn Norge. EU har satt mer ambisiøse mål for en bærekraftig utvikling enn norske politikere har vist vilje til.

— Bortsett fra den norske returordningen for elektriske produkter og hvitevarer, har vi heller ingenting å tilføre EU når det gjelder praktiske miljøtiltak, sier professor Lafferty. Han er direktør ved forskningsprogrammet ProSus på Senter for miljø og utvikling, Universitetet i Oslo.

Sakker akterut

Etter sammenliknende studier av miljøinnsatsen i flere OECD-land etter FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio i 1992, konkluderer Lafferty med at Norge er det landet i Nord-Europa som har sakket mest akterut i å oppfylle Rio-målsettingene om en mer bærekraftig utvikling.

— Det vil forbause meg veldig om ikke miljøbevegelsen har et mer nyansert syn på EU enn den hadde i 1994. Den gang var Naturvernforbundets generalsekretær Dag Hareide en ihuga og profilert motstander som fanget omtrent hele miljøbevegelsen med sine nei-argumenter. Noe slikt vil aldri skje igjen, tror Lafferty.

Selv tilhørte han kjernen av aktive akademikere på nei-siden da forrige EU-kamp ble utkjempet.

— I dag står jeg på den motsatte siden i EU-spørsmålet, sier han.

I stampe

Fra sitt forsker-ståsted mener han EU er et hestehode foran Norge i miljøpolitikken.

— På hvilken måte?

— Våre studier viser at det er langt større vilje i EU til å prioritere Rio-målsettingene om en mer bærekraftig utvikling i ulike sektorer, for eksempel transport og energi. I Norge, derimot, står miljøhandlingsplanene i de enkelte departementene i stampe. Det er ingen synliggjøring eller koordinering av planene. Norske myndigheter har ikke tatt begrepet bærekraftig utvikling alvorlig som et politisk mål, inntil Børge Brende kom på banen. Nå forsøker han å vinne tilbake tapt terreng, sier Lafferty.

— Men en ting er å lage strategier, noe ganske annet er å omsette edle målsettinger til praktisk politikk?

— Også her har Norge noe å lære av EU fordi medlemslandene og Kommisjonen dokumenterer politisk vilje til å følge opp. På område etter område vedtas konkrete målsettinger om alt fra satsing på alternative energikilder til innføring av forbud mot utslipp av farlige kjemikalier, sier Lafferty.

Ingen grønn ridder

— Men EUs grunnlov bygger på fri flyt av kapital og et vekstorientert økonomisk system som ikke akkurat harmonerer med vanlige forestillinger om bærekraftig utvikling?

— Jo, den markedsliberale grunntanken gjelder fortsatt, og EU er naturligvis ikke blitt den store, grønne ridder over natten. Likevel er de kreftene som arbeider for radikale samfunnsendringer i retning av en grønnere fremtid, mer aktive innenfor EU-systemet enn i Norge. Og debatten omkring samfunnsutviklingen og en mer bærekraftig produksjon og forbruk, er skarpere og mer poengtert i EUs organer enn her i landet, mener Lafferty.

Som et eksempel på at EU griper tak i miljøutfordringer på en konsekvent måte, viser Lafferty til at Unionen nå har åpnet for aktiv subsidiering av alternative energiformer i medlemslandene.

— Her valgte man å bryte egne prinsipper ved å fastslå at denne type grønne tilskudd ikke skal oppfattes som konkurransevridende, sier Lafferty.

1994: "Norge er økologisk og økonomisk best tjent med å stå utenfor EU".<br/> 2003: "Norge har ingenting å lære EU om miljøvern. Norge har sakket akterut."