Briten Palmer er politisk direktør for The European Policy Centre — en uavhengig «tenketank». Han er også redaktør for tidsskriftet «Challenge Europe». John Palmer kan trygt kalles en av de mest sentrale observatørene av alt som skjer i Den europeiske union.

Debatten om hvorvidt, og eventuelt på hvilken måte, EU er demokratisk, raser i mange leire på kontinentet. Men en av svakhetene kommer til syne allerede her: EUs styringssystem er så komplisert at bare en elite kan diskutere det. Tidsskriftet Palmer redigerer er et av få steder der en debatt faktisk finner sted.

John Palmer, varm EU-tilhenger med politisk fortid «langt ute på venstresiden», gir EU-kritikerne rett i noe:

— EU er i dag ikke noe demokrati. EU startet som et mellomstatlig samarbeid, og i alle slike tas beslutningene av indirekte valgte nasjonale regjeringer bak lukkede dører. Men EU er blitt mye mer demokratisk, særlig de siste ti årene.

Åpenheten er større, det direkte valgte Europaparlamentet har fått mer makt, og nærhetsprinsippet - regelen om at beslutninger skal tas nærmest mulig borgerne - er iverksatt, sier Palmer.

«Økende makt»

— Et sentralt demokratisk prinsipp er at lover folk styres etter, skal vedtas i en folkevalgt forsamling. Slik er det da ikke i EU?

— Jo, men rett nok bare et stykke på vei. Europaparlamentet har økende makt i lovprosessen, og har på mange områder like stor makt som regjeringssjefene i Rådet.

— Men makten er ikke stor nok til at folk gidder å delta i valgene til Europaparlamentet. Der er deltakelsen lav. Har systemet legitimitet blant folk?

— I dag er den folkelige deltakelsen for lav. Avstanden til det som skjer i Brussel, er stor.

Men med endringene som nå trolig foreslås av EUs Reformkonvent, vil ting bedre seg betraktelig, mener Palmer.

Han ramser opp et knippe forslag han mener er i ferd med å samle politisk flertall:

  • Europaparlamentet får enda større makt, blant annet ved at forsamlingen skal utpeke Kommisjonens president. Det gir også Kommisjonen en sterkere demokratisk forankring.
  • Rådet, det tradisjonelt tyngste organet i EU der regjeringssjefene styrer, kan bli et slags «overhus» for Europaparlamentet. Organet vil fortsatt ha en viktig rolle i lovprosessen, og bestå av statsråder i medlemslandenes regjeringer, men må behandle sakene med større åpenhet.

Det kan likevel skytes inn at én ting er hva Reformkonventet måtte foreslå i år, noe ganske annet kan det bli hva EUs regjeringskonferanse vil vedta i 2004.

«Klargjørende»

— Vil ikke Kommisjonens uavhengige rolle svekkes dersom dens president velges i Europaparlamentet?

— Jeg kan ikke se noe problem i det. I dag utpekes jo kommisjonspresidenten av Rådet. Er det bedre? Tvert imot vil et valg i parlamentet være klargjørende og ansvarliggjørende. Da kan de europeiske partiene gå ut i valgkampen og presentere velgerne for sin politikk og sin kandidat til presidentvervet i Kommisjonen.

Resultatet er langt mer demokrati, mener John Palmer.

— Er et virkelig europeisk folkestyre i det hele tatt mulig med så store forskjeller i kultur og språk? Det finnes jo ingen felles europeisk debatt.

— Da USA ble grunnlagt i 1770, var det også med flere forskjellige språk. Ett forslag den gangen var faktisk at USA skulle grunnlegges med tre sidestilte språk! Men det er klart, EU blir aldri som USA, noe felles språk er utenkelig i Europa. Derfor skal vi ha klart for oss at EU ikke skal erstatte nasjonale demokratier, men være et tillegg, sier Palmer.

Valgt det selv

— Kan man snakke om noe «tilleggsdemokrati» når EUs lovprosesser - som altså bare er delvis demokratiske ý ender i flertallsvedtak som binder også nasjonalstatene?

— Jeg ser problemet, men dette er jo et valg landene har gjort. De ser at en del saker ikke kan løses på nasjonalt nivå, slik som miljøproblemene. Dagens debatt dreier seg om å demokratisere beslutningsprosesser som allerede er avgitt til EU-nivået, nemlig til Rådet, sier John Palmer.

Han har gode forbindelser i Norge, og var nylig på våre kanter blant annet for å la seg orientere om utviklingen i norsk politikk. Palmer er godt oppdatert om at EU-saken igjen er kommet på dagsordenen.

— Det var på tide. Norges situasjon er katastrofal. Gjennom EØS-avtalen har Norge i dag langt mindre suverenitet enn før avtalen kom. Norge har overhodet ingen innflytelse i Europa. Ingen er interessert i hva Norge har å si, nærmest raljerer Palmer.

— Mange nordmenn bekymrer seg blant annet for at Norge vil få lite å si i den store Unionen. Er ikke det korrekt?

— Utgangspunktet er at dere nå ikke har noe som helst å si. Land på samme størrelse, Finland og Danmark for eksempel, har hatt vellykkede formannskap i EU og sitter rundt samme bord som de store hele tiden. Selvfølgelig har de mye mer innflytelse på den måten enn de kunne hatt utenfor. De blir lyttet til og tatt med på råd, og de kan inngå allianser med andre store og små land, sier John Palmer - som tror Norge snart tar steget inn.

IKKE HIT, NEI: Flertallet i Norge har vært redde for å få for lite å si i den store EU-parlamentet. Tilhengerne mener innflytelsen er større når de sitter i samme sal enn når de står utenfor å banker på dører fra sak til sak.