— Han står der og skyter, mens vi roper ”kom!”. Da han til slutt kom tilbake til bilen, var han helt kritthvit i ansiktet. Han ser på meg og sier ”Dem begynte å skyte, dem begynte å skyte,” forklarte Andersen, mens Schumann, som sitter få meter unna, stirret stivt framfor seg.

Andersen fryktet for livet sitt da ranerne flyktet fra Domkirkeplassen.

— Biler krasjer i hverandre og det er helt kaos. Når vi kommer over plassen begynner kuleregnet å treffe oss fra alle kanter, Det gikk gjennom vinduer, mellom beina. Det var et helvete der, forklarte Andersen.

Han har tydelig ikke mye til overs for mannen han har navngitt som politidrapsmann.

— Det er vanskelig å forklare seg om andre, men jeg føler at han drittsekken ikke gir meg noe valg, sa Andersen som en forklaring på hvorfor han har navngitt Schumann.

Han forklarte også hvordan Schumann skal ha skapt anspent stemning i hele ranslaget, fordi han var tydelig paranoid foran gjennomføringen av anslaget.

­- Jeg får det liksom ikke til å stemme det imaget om at han skal være så iskald, jeg har aldri sett noen verre paranoia enn det der, sa Andersen.

Han beskrev hvordan Schumann skal ha gått rundt i ranernes base og lyttet etter overvåkingsutstyr. Også mens ranerne kjørte rundt før de samlet seg for å gå til aksjon, skal Schumann ha opptrådt paranoid.

— Jeg spurte David om han gikk på stoff, for han hadde sånn paranoia, sa Andersen.

Han beskrev sin rolle under ranet som ”pengeplukker, men forklarte at han ble så stresset da det viste seg å være vanskelig å komme seg gjennom vinduet til Nokas, at han slet med å puste.

— Jeg kan plukke ut meg selv på videoen, jeg er den som sitter på kne, forklarte Andersen.

Da ranerne kom til plassen der de skulle bytte biler, ble han klar over at Johnny Thendrup var skutt. At en politimann var truffet, ble han ikke klar over før flere av ranerne var tilbake i David Toskas hus i Smeaheia.

— På vei dit var vi lettet over at det hadde gått så bra, forklarte Andersen.

Spurte etter jobb

Det var en tydelig nervøs Lars-Erik Andersen (29) som inntok vitneboksen like før klokken 10 i formiddag. Lagdommer Daniel Lunde åpnet med å spørre hvorfor han nå var gått fra å nekte for alt, til å tilstå ranet.

Lars-Erik Andersen spurte allerede før jul 2003 om kameraten David Toska hadde en jobb til ham.

— Jeg hadde høy narkogjeld, jeg spurte om han hadde noe jobb til meg, men fikk aldri noe klart svar, sier Andersen. Da var de to i Smeaheia i Sandnes.

14. februar 2005 møttes de to i begravelsen til en felles kamerat, men heller ikke da sa Toska noe.

— Noen dager etter kommer David og henter meg, han spør om vi kan ta en kjøretur. Vi kjører til skauen bak Rikshospitalet for å gå og prate. Da sier han at han har en bra jobb, og spør om jeg er interessert å være med på enkel jobb. Jeg sa umiddelbart ja. Jeg lurte på hva det var. Han sa at han hadde funnet store pengesummer bak en glassrute i bakgård. Jeg syntes det hørtes utrolig ut, men han hadde fått til det utroligste før, da. Jeg fikk begrenset med info, han sa at det var mange som skulle være med fordi var mye å bære. Vi ble enige om at jeg skulle komme til Stavanger i mars for snakke mer om jobben.

Andersen vil ikke forklare seg om andre enn Toska, Schumann og seg selv.

— Det er vaskelig å forklare seg, men føler at han drittsekken (Schumann) ikke gir meg noe valg, sa Andersen.

Da ranslaget møttes i Smeaheia før ranet, var Schumann så paranoid at hele ranslaget ble anspent, ifølge Andersen.

— Schumann gikk og lyttet på vegger, han trodde vi ble avlyttet. Jeg trodde først han var rusa, det så ut som en dårlig amfetaminrus. Men Davis sa at Schumann var imot narkotika. Det var iallfall skremmende, at gikk an å bli sånn uten stoff, sier Andersen.

- Advokat rådet meg til å nekte

Lars-Erik Andersen hevder hans første advokat rådet ham til å nekte for alt da han ble pågrepet for Nokas-ranet. Andersen var den gang representert av en advokat ved samme firma som den gang representerte David Toska.

— Jeg la alle kortene på bordet overfor ham, og fortalte at jeg hadde vært med på ranet, og at jeg visste alt. Også hvem som hadde skutt politimannen. Jeg sa jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre, om jeg skulle nekte eller tilstå, forklarte Andersen.

Han ba advokaten rådføre seg med Toskas daværende advokat. Foran fengslingsmøtet i Stavanger kort tid etter, hevder Andersen deretter at advokaten rådet ham til å ikke tilstå.

— De mente ut fra bevissituasjonen at jeg burde holde kjeft. Men å fortsette med det, var jo mitt valg, sa Andersen.

Lars-Erik Andersen nektet helt fra han ble pågrepet høsten 2004 og frem til etter dommen var falt i tingretten for at han hadde deltatt i ranet.

Andersen forklarte at han var i Oslo, og lå ruset i leiligheten til en kamerat da ranet skjedde. Kameraten bekreftet i tingretten dette, etter lenge å ha nektet å forklare seg for politiet.

Dommerne trodde ikke på noen av dem, og Andersen ble dømt til 15 års fengsel.

Kameraten, og flere andre som støttet Andersens forklaring om ranshelgen, risikerer nå straffeforfølgelse for falsk forklaring.

I tingretten var Andersen representert av advokat Steinar Wiik Sørvik. Kort tid etter at dommen falt, skiftet Andersen forsvarer. Deretter gikk han i nye politiavhør, der han tilsto å ha deltatt i Nokas-ranet. Han pekte også ut Kjell Alrich Schumann som den av ranerne som skjøt og drepte politimannen Arne Sigve Klungland.

I forbindelse med tilståelsen har han hevdet at også Wiik Sørvik rådet ham til å nekte for ranet, mens han selv ønsket å tilstå.

ALF OVE HANSEN/SCANPIX